Det siste halve året har vi sett en gradvis fremgang for de russiske styrkene på flere frontavsnitt. Nå haster det med forsterket støtte til Ukraina.
Det viktigste vi kan gjøre for Ukraina er å bidra til å arbeide frem en strategi blant de europeiske Nato-landene. Det trengs tydelige mål for hva som skal være sluttilstanden etter at kampene avtar og en fredsavtale er på plass.
De europeiske Nato-landene trenger en felles strategi for dette og for støtte til Ukraina, slik at man kan tilpasse støtten med tanke på hva, når og hvor mye Europa må støtte Ukraina for å nå målene i strategien.
Det er åpenbart at dette ikke kan gjøres uten å involvere ukrainerne, men må gjøres i samarbeid med dem.
De viktigste delene av strategien som relateres til omfanget av støtten til Ukraina, bør også utformes slik at det er mulig å formidle dette til befolkningen i de europeiske Nato-landene for å forankre strategien. Samtidig er det åpenbart at det vil være en balansegang mellom forankring og hva som eventuelt bør holdes hemmelig i en slik strategi.
Norge har investert særdeles mye i vårt sikkerhetspolitiske forhold til USA, så vi vil åpenbart fortsatt jobbe for et tett og bra forhold. Selv om USA fortsatt er vår viktigste allierte i Nato, og USA har investert mye i støtte til Ukraina, kan USAs rolle etter presidentvalget bli enda mer volatil – både når det gjelder til støtten til Ukraina og til USAs rolle i Nato.
Det er flere organisasjoner og mennesker som i sum former USAs sikkerhetspolitikk, og det ikke nødvendigvis er høy risiko for en rask kursendring. Likevel kan man ikke utelukke at forutsetningene for samarbeidet mellom USA og Ukraina kan endre seg i Ukrainas disfavør dersom Donald Trump blir valgt på nytt.
Det som skjer i og med Ukraina, er så viktig for vår egen og Europas sikkerhet at de europeiske Nato-landene må kunne stå inne for den fastlagte strategien uansett hvilket standpunkt USA har. Det vil åpenbart være en stor fordel om USA fortsatt er med og holder en stø kurs, men det er fortsatt realistisk for EU og Norge å matche Russland om man har den politiske viljen.
Det er ikke åpenbart hvilket land som har evne, vilje og tilstrekkelig oppslutning til å ta på seg rollen som den samlende og ledende nasjonen blant de europeiske Nato-landene. Det er mulig å tolke Frankrikes utspill om sterkere og mer direkte støtte til Ukraina som at de ønsker en slik rolle.
Selv om Norge kanskje ser seg best tjent med å støtte en annen europeisk lederkandidat enn Frankrike, bør vi bidra så langt vi kan for å få til en omforent strategi blant de europeiske Nato-landene.
Ukraina har et sted mellom 30–45 manøverbrigader som har behov for komplett gjenoppbygging av materiellsystemer. Man kan anslå at det vil koste rundt 70 milliarder kroner å anskaffe materiell til en ukrainsk manøverbrigade (kampavdeling). Med andre ord en investeringskostnad på ca. 2100–3200 milliarder kroner. Ammunisjon og materiell til øvrige landkapasiteter og forsvarsgrener kommer i tillegg.
Russland har tredoblet forsvarsbudsjettet sitt til 6,4 prosent av BNP (brutto nasjonalprodukt) i 2023, det vil si 120 milliarder amerikanske dollar. EU og Norge kan sammen matche dette ved å bevilge i gjennomsnitt 0,8 prosent av BNP. Ved å øke støtten til 1 prosent av BNP vil Europa alene «utprodusere» Russland.
Sagt med andre ord vil man også uten USAs støtte kunne sørge for tilstrekkelig våpen og ammunisjon til Ukraina, men det vil åpenbart være en stor fordel å ha med USA. En koalisjon av europeiske land vil også klare dette uten Slovakia og Ungarn.
De reelle tapstallene til Ukraina er det bare ukrainerne selv som kjenner. Statistisk grunnlag fra tidligere moderne kriger, sammen med verifiserte tap av materiell, gir mulighet til å estimere tapene for personell og materiell. Basert på offisielle ukrainske personelltap fra 2022 kan man estimere daglige totale tap til ca. 400 personell, hvor nesten alle ville ha kommet fra bakkestyrkene.
Dette sammenfaller med erfaringstall fra andre kriger, og vi kan anta at øvrige estimater basert på historiske data gir tilstrekkelig valide prediksjoner.
Ukraina har lagt frem daglige russiske tapstall som har variert mellom 600–1100 soldater. Selv med en liten ukrainsk kvalitativ overlegenhet må vi anta at de ukrainske tapene er 70–80 prosent av de russiske. De offisielle ukrainske tallene kan være nedjustert i forhold til reelle tall.
De siste månedene, med en betydelig russisk ildoverlegenhet på grunn av ukrainsk mangel på ammunisjon og artilleriskyts, må man anta at de ukrainske personelltapene er på samme nivå som de russiske.
Ukrainas beholdning av materiell i 2022, lagt sammen med donasjoner fra Vesten og erobret materiell, har gitt totalt tilgjengelig ca. 2000 stridsvogner, 2500 stormpanservogner, 5500 transportpanservogner og inntil 3300 artilleriskyts.
Analyser av tidligere moderne kriger har vist at materielltapene er relativt konsistente som en funksjon av personelltapene. Mitt estimat er at Ukraina har mistet 60–75 prosent av totalt tilgjengelige stridsvogner, stormpanservogner og transportpanservogner.
Forskeren Jack Watling ved Royal United Services Institute, skrev i februar i år at Ukraina bare hadde 350 artilleriskyts ved fronten. Dette tilsier i så fall et ukrainsk tap av artilleri på opp mot 90 prosent av beholdningen. Det kan eventuelt forklares ved at ubemannede droner har gitt bedre evne til måloppdagelse og angrep, også i de bakre områdene på slagfeltet.
Dersom Watling har rett, indikerer det at mine øvrige estimater er lave, og at tapsprosenten for stridsvogner og så videre kan være opp mot 90 prosent. Uavhengig av om materielltapene er på 60–75 prosent – eller 90 prosent – er dette dramatisk for Ukraina.
Selv om de russiske styrkene også har tatt store tap, har vi det siste halve året sett en gradvis fremgang for de russiske styrkene på flere frontavsnitt, noe som innebærer at de har greid å etablere en overlegen kampkraft der de har hatt fremgang.
De russiske styrkene har ikke lykkes med avgjørende gjennombrudd ved frontlinjen så langt. Dynamikken i felttog er imidlertid slik at dersom den ene parten blir relativt svakere og svakere i forhold til den andre, så vil et sammenbrudd for den svakere parten nærme seg raskere og raskere.
Det haster – veldig – med forsterket støtte til Ukraina.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
visit website
