Kommunen må kutte 80 millioner kroner av utgiftene innen 2027. To barnehager er foreslått nedlagt, og flere forslag kommer.

– Dette er den vanskeligste økonomiske situasjonen kommunen har stått i, sier kommunedirektør Eystein Venneslan.

Det har vært sagt og skrevet mye om økonomien til Askøy kommune de siste årene. Kommunen vår er blant kommunene med minst inntekter her i landet.

På kort sikt ønsker det politiske flertallet å bruke av sparepengene for å få budsjettet til å gå opp. Med erfaring fra egen privatøkonomi, vet folk flest at det ikke er en varig løsning å dekke husholdningsutgiftene med sparepenger. Før, heller enn senere, er kontoen tom.

Før det kommer så langt, må vi som privatpersoner spare penger der vi kan, kanskje bo litt trangere for å kutte i de månedlige utgiftene.

Det er dette kommunen er i gang med når de vil legge ned to barnehager. Det offentlige har heller ikke ubegrenset med penger tilgjengelig.

I kommunen vår ligger det an til at alt som ikke er lovpålagte oppgaver, blir kuttet. I tillegg blir det færre skoler og barnehager. Eksperten fra kommunens egen interesseorganisasjon sier rett ut at Askøy ikke har råd til å ha 17 skoler.

Det er færre unge, og det blir flere eldre – som lever lenger. Derfor er det ikke behov for så mange barnehage og skoleplasser som det er i dag. Men det er stort behov for flere plasser innen pleie og omsorg.

For å fortsatt bruke et bilde fra privatlivet: Når ungene er blitt større, trenger vi ikke bil som rommer barnevogn, og kjøper en mindre, rimeligere bil. Pengene vi frigjør, kan vi bruke på andre ting.

Men så er det følelsene våre. Det er vanskelig å skille seg med bilen vi hadde da barna var små. Det er så mange gode minner knyttet til den og den fine ferien vi hadde i Danmark. Slik er det også med skoler og barnehager.

«Uten skolen dør bygden», hører vi ofte. Vi vet ikke om det er riktig, men barna våre tar ikke skade av å ta bussen til naboskolen. Det er verre at det ikke finnes sykehjemsplass til foreldrene våre.