Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fylkestinget skal på sin neste samling, 15.-17. april i Svolvær, behandle saken «Divna. Aktan».

«Divna. Aktan» en enhandlingsplan som skal sikre et helhetlig tilbud, slik at alle barn og unge skal ha like muligheter for utdanning, arbeid og deltakelse i Nordland. Satsingene og tiltakene i handlingsplanen er derfor i all hovedsak rettet mot unge i økt risiko for utenforskap. På denne samlingen skal altså status for gjennomføring og rullering av handlingsplan for ung inkludering gjennomgås. Der får man blant annet se status for gjennomføring av de ulike tiltakene i handlingsplanen for ung inkludering.

I forslag til ny handlingsplan er tiltakene på dette området redusert til 3 punkter, i all hovedsak holdningskampanjer. Det er vel og bra å jobbe med holdninger, men Nordland fylkeskommune bør gjøre mer enn bare det. For barn og unge med funksjonsnedsettelser har den forrige planen sviktet. De fleste av de planlagte tiltakene har ikke blitt gjennomført. Flere av disse tiltakene skal heller ikke videreføres i den nye planen. Det er heller ikke blitt foreslått nye, kompenserende tiltak. Kun at «tiltakene i ny handlingsplan vil bli oppdatert og forenklet i samsvar med status for gjennomføring». De vil altså se hva de evner å få til, før de planlegger tiltak.

Når vi vet at gjennomføringsgraden i videregående skole blant unge med funksjonsnedsettelser er svært lav. At bare 36 % av ungdom med fysiske funksjonsnedsettelser fullfører videregående skole. Når vi vet at barn og unge med funksjonsnedsettelser oftere enn funksjonsfriske opplever utenforskap i barnehage, skole og fritid.

Når vi vet at kommunene ikke alltid klarer å gi et helhetlig tilbud for å forhindre utenforskap av denne gruppen. Når vi i tillegg vet at bare 44 % av personer med funksjonsnedsettelser er i arbeid. Så er det åpenbart at en handlingsplan med gode tiltak, som treffer for mer inkludering, er en viktig nøkkel for økt livskvalitet og flere muligheter for barn og unge. Her har fylkeskommunen som skoleeier et viktig ansvar.

Fylkestinget har videre vedtatt følgende hovedmål for strategi mot ungt utenforskap: «Nordland har plass til og behov for alle. Våre unge skal kjenne på tilhørighet og ha mulighet for å delta i samfunnet ut fra egne forutsetninger». At Nordland ikke har prioritert å satse på gjennomføring, eller å sette opp gode inkluderende tiltak i handlingsplanen, åpner ikke for tilhørighet og mulighet for lik deltakelse på egne premisser.

Rulleringen av denne planen viser en tydelig svikt mot barn og unge med funksjonsnedsettelse i Nordland, og synliggjør hvor på prioriteringslisten denne gruppen står. En nedprioritering som ikke hører hjemme i et inkluderende Nordland.

SV i fylkestinget er skuffet over både framdrifta og de videre ambisjonene for tiltakene for personer med funksjonsnedsettelser, og vil komme med tilleggsforslag for å gjøre handlingsplanen mer offensiv.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir