8. mars
Vi har fortalt oss selv disse historiene igjen og igjen. Til slutt tror vi på dem. Og da ser vi menn som oppfinneren. Det smarte geniet. Mens det kvinnen gjør forsvinner fra fortellingen. Ovenstående er ordene til journalisten og feministen Katrine Marçal, som er opptatt av innovasjon og utvikling gjennom tiden. Marçal har skrevet flere bøker med eksempler fra historien hvor kjønn har hatt betydning for hva som lyktes og hva som ikke lyktes og ikke ble anerkjent.
Kofferten på hjul
I århundrer har mennesker flyttet rundt på ting i kofferter. Og i århundrer plukket opp kofferten i håndtak – hvilket krevde en forholdsvis sterk overkropp. Dette har selvfølgelig vært ekstremt upraktisk og ført til såre hender med mer. I tillegg har hjulet eksistert i nærmere 5000 år, og det å feste det ene til det andre burde vært åpenbart. Det var faktisk så åpenbart at flere prøvde det. Men, forklarer journalisten Katrine Marçal, selv ved masseturisme inntog kunne markedet ikke overbevises om at hjulkofferten var en god idé.
Årsaken var våre skjeve kjønnsroller, for selv etter at rullekofferten var oppfunnet, ønsket ikke amerikanske varehus å kjøpe dette produktet fordi det ble ansett som helt utenkelig at en mann skulle rulle en koffert. En ekte mann må bære bagasjen sin og kvinner ble ikke tenkt så mye på fordi de ikke reiste alene likevel. Så kort sagt, det faktum at det tok så lang tid å sette hjul på koffertene handlet om våre ideer om hva som er mann og kvinne.
Koffert på hjul for jentete. Ekte menn bar sakene deres, og konenes saker også, og fordi det ikke var noen grunn til at en kvinne skulle reise alene, var det ingen etterspørsel etter hjul. I 1972 – ca. etter feminismens andre bølge – «oppfant» en mann ved navn Bernard Sadow hjulkofferten igjen, og denne gangen ble den en hit, ifølge Marçal. Kofferten begynte å rulle da vi endret perspektiv på spørsmålet om kjønn og det at menn måtte bære, og at kvinners mobilitet måtte begrenses. Hvor god en oppfinnelse enn er, kan den bare trives i en verden som definerer et behov, og som tar imot den.
El-bil versus bensinbilen
Utviklingen av bilen og bilteknologien er annet eksempel på hvordan kjønn har betydning for innovasjon og utvikling. Det var to typer biler på begynnelsen av 1900-tallet: bensin eller elektrisk. Den første var skitten og upålitelig, men kunne kjøre langt. Den andre var ren og enkel å bruke, men med begrenset batteriteknologi – de måtte lades opp hver 60. km – hvilket betydde at den primært var til bruk i byen. Og selv om verdens første langdistansebilreise ble foretatt av en kvinne (i 1888 av Bertha Benz, hvis mann, Karl, til slutt ble den ene halvdelen av Mercedes-Benz), var det åpenbart at bensin var det mannlige alternativet. Og i denne sammenheng er mannlig synonym med det bedre alternativ. Å fremstå som en feminin elbil (til det punktet at noen modeller var utstyrt med glassvaser) betydde at den alltid ville være nest-best. For en mann ville det å bli sett i en slik feminin bil være et ydmykende svik mot kjønnet hans. Menn hadde kjøpekraften, og de skulle ikke kjøpe «de-maskulering» på hjul. Etter hvert som etterspørselen av elbilen døde ut, stoppet også den elektriske teknologien opp, og dette holdt seg stort sett slik ut forrige århundre. Ifølge Marçals ligger innovasjonen ikke bare i maskinene vi bygger, men i logikken som føder disse maskinene».
Aksepter sårbarheten
I Marçals bok, Who Cooked Adam Smith's Dinner?, løftes argumentet: ting gjort av eller assosiert med kvinner blir vedvarende undervurdert eller ignorert fullstendig, noe som fører til bisarre forvrengninger. Marçal hevder at hvis vi ikke omfavner det antatt feminine sammen med det tradisjonelt maskuline, kommer vi til å gå glipp av innovasjoner som kan vise seg å være avgjørende for å overleve.
Ifølge Marçal er det usannsynlig at vi løser global oppvarming så lenge det å være en ekte mann handler om å dominere naturen – ikke å inngå kompromisser til fordel for den. Vi er i et øyeblikk hvor innovasjon og vår holdning til teknologi kan bestemme fremtiden til planeten vår – at oppfinne veien ut av krisen vil kreve all den oppfinnsomheten vi kan mobilisere. Å akseptere dette betyr å akseptere vår egen sårbarhet og gi opp idealet om macho-individualisme som har ført oss inn i krisen.
På kvinnedagen – og uten om denne dagen – er Marçal aktuell for at få løftet spørsmål om likestilling i samfunnet, også hva angår innovasjon og utvikling. Man kan være enig eller uenig i den feministiske tilnærming til den historiske utvikling, samtidig har Marçal samlet bra mange eksempler fra historien. Marçal står ikke alene på denne viktige dagen. Regjeringen ønsker mye større grad av likestilling og næringslivet vil være viktig i dette arbeid.
Næringsminister Jens Christian Vestre skrev følgende på kvinnedagen 2022: «Vi har fortsatt ikke et likestilt næringsliv i Norge. Det er forskjeller mellom kvinner og menn både når det gjelder lønn, arbeidstid og posisjoner. Det taper kvinnene på. Og det taper vi alle på. For det er slik at hvis vi skal nå de store målene vi har satt oss for årene fremover, trenger vi alle ombord. Vi trenger et likestilt næringsliv, og et likestilt arbeidsliv, for å få ut det fulle potensialet i hele vårt langstrakte land.
Regjeringen har høye ambisjoner for årene som kommer. Vi skal kutte klimagassutslipp i Norge med 55 prosent innen 2030, vi skal øke fastlandseksporten med 50 prosent, også det innen 2030, vi skal skape nye jobber og ny aktivitet i hele landet. For å lykkes må vi ta i bruk alle ressursene landet har. Menn og kvinner. Mangfold av kjønn, alder og kulturell bakgrunn vil kunne skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljøer, legge grunnlag for bedre beslutninger og forbedre lønnsomheten. Alle må med.»
Problemer etterspør løsninger og innovasjon, for en mere bærekraftig utvikling. Skal vi lykkes må alle med og vi må ha større grad av likestilling mellom kjønnene.
Hvis vi klarte å få hjul på en koffert – til slutt – er kanskje alt mulig, også likestilling.
Gratulerer med kvinnedagen!
Kilder/bøker av Katrine Marçal:
Oppfinnelsens mor – hvordan gode ideer blir oversett i en verden bygget for menn.
Who Cooked Adam Smith's Dinner? – A Story About Women and Economics.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Innovasjon, utvikling og likestilling
17
0
08.03.2024
8. mars
Vi har fortalt oss selv disse historiene igjen og igjen. Til slutt tror vi på dem. Og da ser vi menn som oppfinneren. Det smarte geniet. Mens det kvinnen gjør forsvinner fra fortellingen. Ovenstående er ordene til journalisten og feministen Katrine Marçal, som er opptatt av innovasjon og utvikling gjennom tiden. Marçal har skrevet flere bøker med eksempler fra historien hvor kjønn har hatt betydning for hva som lyktes og hva som ikke lyktes og ikke ble anerkjent.
Kofferten på hjul
I århundrer har mennesker flyttet rundt på ting i kofferter. Og i århundrer plukket opp kofferten i håndtak – hvilket krevde en forholdsvis sterk overkropp. Dette har selvfølgelig vært ekstremt upraktisk og ført til såre hender med mer. I tillegg har hjulet eksistert i nærmere 5000 år, og det å feste det ene til det andre burde vært åpenbart. Det var faktisk så åpenbart at flere prøvde det. Men, forklarer journalisten Katrine Marçal, selv ved masseturisme inntog kunne markedet ikke overbevises om at hjulkofferten var en god idé.
Årsaken var våre skjeve kjønnsroller, for selv etter at rullekofferten var oppfunnet, ønsket ikke amerikanske varehus å kjøpe dette produktet fordi det ble ansett som helt utenkelig at en mann skulle rulle en koffert. En ekte mann må bære bagasjen sin og kvinner ble ikke tenkt så mye på fordi de ikke reiste alene likevel. Så kort sagt, det faktum at det tok så lang tid å sette hjul på koffertene handlet om våre ideer om hva som er mann og kvinne.
Koffert på hjul for jentete. Ekte menn bar sakene deres, og konenes saker også, og fordi det ikke var........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
