Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På Helgelandskysten skal det bygges havvind. Hele området fra Grøna og Støtt ned til Rørvik og Leka er et område som er utpekt med liten verdi og er derfor velegnet til storstilt utbygging av vindkraft.

Jeg er uenig og mener at hele Helgelandskysten har stor verdi. Det vil være svært trist om man i framtida vil se hundrevis av vindturbiner i hele dette området. Hele veien fra Støtt og nedover forbi Myken, Rødøya, Træna, Hestmona, Lovund, Vegaøyene, og ned til Leka skal det monteres hundrevis av vindturbiner rett utafor stuedøra. Hele den ikoniske Helgelandskysten vil være rasert for lang framtid.

I Sløvåg i Gulen skal det monteres en prototyp. Bare tårnet vil rage 150 meter. Total høyde blir opptil 285 meter. På toppen av tårnet skal det monteres et turbinhus som med utstyr veier 80–100 tonn. Hvert turbinblad i propellen blir 125 meter langt og veier 55 tonn. Til sammen 165 tonn plastmateriale som er produsert med oljeprodukter som råstoff. En flytende installasjon vil kreve et betongunderstell som kan veie ti tusen tonn eller mer for hver turbin. Som fortøyning må det brukes tusenvis av tonn med stål til kjetting og ankerfeste for hver turbin. Det vil være veldig krevende å sikre en konstruksjon med minst 250 tonn last montert på toppen av et 150 meter høyt tårn når den skal tåle de sterkeste orkaner som vil komme i området. Så må det brukes enorme mengder kobber for å legge hundrevis av kilometer med kabler for å binge systemet sammen og føre strømmen til land. Den ustabile kraften er alene ubrukelig til forsyning eller industri. Den må fases inn i dagens system. Det vil være svært krevende og kan medføre full kollaps i forsyningen.

Det er snakk om enorme dimensjoner. Hvis den ble plassert ved havnivå i Glomfjord ville den rage 90 meter høyere enn Setvikhågen. Satte man den på moloen i Bodø ville den rage 110 meter høyere enn høyeste punkt på Rønvikfjellet. Det er også et vanvittig bruk av ressurser. Men en trøst er at når det blir tomt på land kan man kanskje finne mer på havsens bunn. Tenker man på kommende generasjoner blir det kanskje lite igjen til dem, men hvem bryr seg vel om det.

Arbeidskraften skal hentes fra oljebransjen og leverandørindustrien. Det er kremen av norsk arbeidskraft. Jeg gremmes av at denne arbeidskraften skal misbrukes til å bygge slike idiotprosjekter som ikke har noen nytteverdi. Tenk på hvilke verdier som kunne skapes om noen hadde fått fram nyttige prosjekter.

De mest optimistiske mener at et vindkraftanlegg vil ha levetid på 20 år. Hva vil skje om 20 år når turbinene ikke lenger er brukbare og eventyret er over? Vil det da være avsatt mange nok milliarder for å rydde opp? Eller vil Helgelandskysten bli en søppelplass for restene etter det store havvind eventyret for all framtid? Jeg mener at Helgelandskysten er for verdifull til å bli ødelagt av fantasifulle luftslott.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir