Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var en gang en barnehage i en kommune langt mot nord som het Gjæran barnehage. Barnehagen var en liten barnehage med 4 avdelinger fordelt mellom to hus på to steder som het Osphaugen og Messiosen. Barnehagen var en kommunal barnehage på eid grunn som var svært godt likt av sitt nærmiljø. Hvert år hadde barnehagen fulle lister og i tillegg venteliste på inntak. Foreldrene stemte barnehagen høyt på foreldre-undersøkelsen år etter år, og alle var svært fornøyde med å ha en barnehage som hadde snille, gode og stabile ansatte med høy kompetanse som passet på de små dag etter dag.

Livet var egentlig veldig fint i Gjæran barnehage og selv under korona merket ungene svært lite til alle tiltakene som måtte tas, nettopp fordi barnehagen var liten og de ansatte hadde rom til å se hvert barns behov og bygge trygge relasjoner i en ellers litt utrygg hverdag.

Kommunen som barnehagen lå i het Bodø, og var en flott kommune med en stor sol som kommunevåpen, noe som kunne tegne bilde av et sted der solskinn og gode dager regjerte. Men en dag i 2022 kom der mørke skyer over Bodø. Kommunedirektøren varslet at det hadde over tid blitt brukt altfor mye penger og at man nå måtte kutte. Skoler og barnehager sto på hoggestabben, en barnehage og skolebehovsplan ble presentert.

Gjæran barnehage ble foreslått nedlagt og foreldre og ansatte sto fortvilte og ikke kunne forstå hvorfor en barnehage med fulle lister og minimalt behov for vedlikehold ble foreslått nedlagt. Barna sa ikke så mye, de var så små og hadde verken stemme eller flid med tegnestifter som kunne vise hvor mye barnehagen betød for dem. De måtte bare stole på at de voksne kunne ta den kampen. Problemet var bare, at der ikke var så mange foreldre med stemmer i barnehagen som det var på skolene som ble foreslått nedlagt.

Og dermed brukte foreldrene i Gjæran heller mye tid på å mobilisere gjennom å snakke med politikere og dele kunnskap fremfor å mobilisere i gatene med paroler og sang. Det ble lange måneder og når planen skulle opp i kommunestyret ble den forkastet og stille ble det.

Gjæran barnehage kunne puste lettet ut for en liten tid, men innerst inne visste man at skulle kommunen klare å spare inn, så måtte man komme kommunen i møte. Foreldrene og de ansatte la hodene sammen og foreslo til kommunen å legge ned avd. Osphaugen og flytte barna og de ansatte ned til Messiosen. På vilkår av at man fikk være i fred fremover.

Og med det ble avd. Osphaugen lagt ned sommeren 2023, barna og de ansatte flyttet ned til Messiosen. De små var veldig spente på å flytte, men tilvenning gikk veldig fint som følge av at de små hadde sine kjente barnehagelærere med seg til dette nye stedet.

Så kom høsten, løvet falt, det ble mørkere og kaldt. Ett nytt bystyre ble valgt og før man visste ordet av det kom et nytt forslag til barnehage og skolebehovsplan. Nå skulle siste rest av barnehagen legges ned. Og i planen kunne man lese usannheter som at Osphaugen ble nedlagt som følge av for lave søkertall, og videre at Messiosen hadde masse ledige plasser (ekvivalenter) og dermed ville det å flytte barna være en enkel sak.

Igjen måtte de små stole på de voksne, men å tale barnehagenes sak er ikke enkelt når der er store skoler som foreslås nedlagt. Faktisk så ble barnehagenes sak i veldig liten grad diskutert og hørt. Til og med media sluttet å omtale planen som barnehage og skolebehovsplanen, nå var det bare skolebehovsplanen og barnehagene forsvant i aksjonståka mellom Alstad og Østbyen.

Foreldrene i barnehagen forsøkte igjen å informere politikere, der det blant annet ble innrømmet at ekvivalenttallene som var lagt til grunne i planen var feil for alle(!) barnehagene som ble foreslått nedlagt. Gjæran var i god stand og hadde ikke noe større vedlikeholdsbehov frem mot 2030, og besparelsen for å legge ned ville ifølge kommunen bli knappe 2,5mill. Et av argumentene var at en liten barnehage ville gi de ansatte liten stabilitet i form av pedagoger og arbeidsmiljø for faglig vekst, men barnehagen hadde større andel pedagoger enn kravet som følge av at flere av de ansatte har vært der over svært lang tid, faktisk noen nesten hele 20år.

Møter med politikere ble gjennomført med stor positivitet og en god dose håp, men avisens erfaringer i slutten av februar la en demper på hele håpet.

Så hvordan ender historien om Gjæran Barnehage? Skal man fortsette skrive denne historien i fortid, eller vil vi i slutten av mars kunne skrive til nåtid og med en barnehage som har livets rett? Argumentene er mange, slik som for skolene, men i det minste bør barnehagene få like stor rett til behandling og på rett grunnlag. Det heter ikke en barnehage- og skolebehovsplan for ingenting ...

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Den lille barnehagen som trodde den, hadde livets rett? - Ann Cecilie Ursin Hilling
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Den lille barnehagen som trodde den, hadde livets rett?

13 0
04.03.2024

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var en gang en barnehage i en kommune langt mot nord som het Gjæran barnehage. Barnehagen var en liten barnehage med 4 avdelinger fordelt mellom to hus på to steder som het Osphaugen og Messiosen. Barnehagen var en kommunal barnehage på eid grunn som var svært godt likt av sitt nærmiljø. Hvert år hadde barnehagen fulle lister og i tillegg venteliste på inntak. Foreldrene stemte barnehagen høyt på foreldre-undersøkelsen år etter år, og alle var svært fornøyde med å ha en barnehage som hadde snille, gode og stabile ansatte med høy kompetanse som passet på de små dag etter dag.

Livet var egentlig veldig fint i Gjæran barnehage og selv under korona merket ungene svært lite til alle tiltakene som måtte tas, nettopp fordi barnehagen var liten og de ansatte hadde rom til å se hvert barns behov og bygge trygge relasjoner i en ellers litt utrygg hverdag.

Kommunen som barnehagen lå i het Bodø, og var en flott kommune med en stor sol som kommunevåpen, noe som kunne tegne bilde av et sted der solskinn og gode dager regjerte. Men en dag i 2022 kom der mørke skyer over Bodø.........

© Avisa Nordland


Get it on Google Play