Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I dette innlegget, som forhåpentligvis blir vårt siste i denne VAR-omgangen, rekapitulerer vi poengene Odd Sand ikke forstår, eller ikke vil forstå, i sitt siste oppspill.
Sand er teknologioptimist og tror VAR blir bra til sist. At VAR brukes i uklare situasjoner, skyldes feil teknologibruk, ikke teknologien i seg selv, hevder han. Det er mennesker, ikke VAR som sådan, som bestemmer seg for å vurdere røde kort, offside eller straffespark. VAR-positivismen viser seg også i troen på at kunstig intelligens snart sørger for at VAR bruker to sekunder på å fatte en uomtvistelig avgjørelse.
Om det siste skulle bli tilfelle, må det være kunstig intelligens og ikke et menneskelig blikk som vurderer situasjonene, omtrent som mållinjeteknologi. Vi er usikre både på om det er mulig og ønskelig. Resonnementet bygger på at det finnes en utvetydig grense mellom for eksempel straffe/ikke straffe og rødt kort/ikke rødt kort. Det er som hovedregel usant. Mållinjeteknologi fungerer fordi en slik absolutt grense finnes. VAR befatter seg med andre spørsmål.
VAR skal korrigere klare dommerfeil, men i de alle fleste tilfeller er det ikke klart hva som er rett eller galt, for det vil finnes gråsoner.
Her er vi ved kjernen av vår uenighet med Sand. At studien han lener seg på anslår at kun en minoritet av alle VAR-sjekker betegnes som «gråsonetilfeller», viser bare at også dommerne, etter år med VAR-tenkemåte, er innprentet til å tenke i baner av en svart – hvit-tilnærming til fotball (kanskje er det derfor de er så VAR-positive?).
Majoriteten av dommeravgjørelser har gråskjær i seg, spørsmålet er hvor mye. De færreste avgjørelser er 100 prosent glassklare, uten snev av tvil. Uansett hvor man setter grensen for akseptabel andel gråtoner, er et kategorisk, entydig skille umulig å håndheve konsekvent. For ingen situasjoner er identiske, og ulike øyne ser litt ulike ting, og/eller vekter litt ulikt.
La oss tenke oss en skala som går fra 0–100 med hensyn til om noe er straffe. Mange straffesituasjoner oppstår i tette dueller, hvor både angriper og forsvarer kan bruke både armer og bein ureglementert. En angriper går ned i feltet etter en duell. Dommeren mener begge spillerne har tatt og gitt, og at angriperen faller lett. Han vurderer det som «20 prosent straffe», altså en 20/80-vurdering, og blåser ikke.
VAR mener det er en nokså klar felling, men samtidig at angriperen bruker armene vel mye og at han faller lett. Siden det likevel er en felling, mener de det er en «80/20-straffe».
Er straffen klar nok til at VAR kan fastslå at dommeren gjør en klar feil? Eller må det være 100/0 før dette aktualiseres? Eller motsatt, hva om dommeren blåste fordi han mente situasjonen var 80/20, mens VAR kommer til 30/70? Er det da en klar feil, som VAR skal korrigere?
Flertallet av slike situasjoner lar seg alltid diskutere, uansett dommer- og teknologikvalitet. VAR kan gi et bedre beslutningsgrunnlag, men kan aldri representere fasit. Sand mener at den marginale reduksjonen i klare, avgjørende dommerfeil forsvarer en tidsbruk som i situasjoner som de nevnte nødvendigvis må være betydelig mer enn to sekunder.
Vi mener at kostnaden er mye større enn gevinsten, og at bakdelene er klarere enn fordelene. Rettferdighet lar seg ikke måle, knapt treffsikkerheten i de nevnte situasjonene. Statistikk har altså begrenset verdi som kartlegging av høyst subjektive og udefinerbare forhold. Å være «føre VAR» innebærer en slik kritisk VAR-tilnærming.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Sluttord om VAR
48
0
04.04.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I dette innlegget, som forhåpentligvis blir vårt siste i denne VAR-omgangen, rekapitulerer vi poengene Odd Sand ikke forstår, eller ikke vil forstå, i sitt siste oppspill.
Sand er teknologioptimist og tror VAR blir bra til sist. At VAR brukes i uklare situasjoner, skyldes feil teknologibruk, ikke teknologien i seg selv, hevder han. Det er mennesker, ikke VAR som sådan, som bestemmer seg for å vurdere røde kort, offside eller straffespark. VAR-positivismen viser seg også i troen på at kunstig intelligens snart sørger for at VAR bruker to sekunder på å fatte en uomtvistelig avgjørelse.
Om det siste skulle bli tilfelle, må det være kunstig intelligens og ikke et menneskelig blikk som vurderer situasjonene, omtrent som mållinjeteknologi. Vi er usikre både på om det er mulig og........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
