Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Når nordmenn flest koser seg med juleforberedelser og familiehygge, er det ikke sjelden jeg og mine kolleger i stedet tusler gjennom mennesketomme gater på vei i avhør eller fengslingsmøte.
Som fast forsvarer møter jeg i avhør for å representere en som trenger juridisk bistand – en oppgave jeg påtar meg med stolthet og ansvarsfølelse. Det er er del av avtalen jeg har inngå med rettsstaten Norge. Det er en avtale hvor jeg stiller opp når samfunnet krever det, uansett tid på døgnet og uansett hva jeg ellers har planlagt. Vi står til rådighet 24/7 – 365 dager i året. Selv om jeg er på ferie eller av andre grunner er utenbys, er jeg alltid tilgjengelig hele tiden.
Som fast forsvarer har jeg sett utallige ganger hvor avgjørende advokatenes rolle er i rettssystemet. Vi står i bresjen for å beskytte individets rettigheter i svært krevende situasjoner. Dette arbeidet gjøres ikke for personlig vinning, men for å opprettholde rettferdighet og balanse i et system hvor maktforskjellene ellers kan bli overveldende.
Når betalingen til forsvarere, bistandsadvokater og rettshjelpsadvokater over en periode på 20 år har bli redusert, mens en gjennomsnittlig norsk årslønn har økt med 30 prosent i samme periode, blir det tydelig at vi som stiller opp for samfunnet, blir stående økonomisk svekket. Dette gapet i økonomisk anerkjennelse skaper ikke bare en utfordring for advokatens virksomhet, men undergraver også selve ideen om rettssikkerhet som jeg og mine kollegaer jobber for å opprettholde.
Justisminister Emilie Mehl signerte i 2022 en avtale med Advokatforeningen, som blant annet resulterte i etableringen av et uavhengig salærråd – et skritt i riktig retning. Men, når denne forpliktelsen ikke blir fulgt opp, og satsen heller kuttes, står vi overfor et klart brudd på ikke bare en avtale, men også på prinsippene om rettferdighet og likeverd. Som advokater er vi bundet av en etisk forpliktelse l å ivareta våre klienters interesser. Det er derfor vår plikt å stille spørsmål ved og reagere når de systemene som skal støtte oss i dette arbeidet svikter.
Jeg sitter igjen med en følelse av skuffelse og bitterhet fordi vår justisminister, representant for rettsstaten, ikke holder sin del av avtalen som ble inngått. Det er ikke bare avtalen mellom advokatene, domstolene og staten. Men det er også den faktiske avtalen som ble inngått med Advokatforeningen om å sikre en bærekraftig rettshjelpssats – et løfte om å gi forsvarere og bistandsadvokater og rettshjelpsadvokater en rimelig kompensasjon for deres arbeid og ekspertise.
Som forsvarer, har vi forpliktet oss til å være der for samfunnet, for rettssikkerheten, uansett hvilken som helst dag eller tid på døgnet vi blir tilkalt. Vi stiller opp i den tro at systemet vi støtter, også støtter oss og setter pris på innsatsen vi gjør. Den siste tiden har imidlertid vist en økende avstand mellom våre forventninger og den harde realiteten.
Når jeg setter merkedager og opplevelser med familien til side for å representere en person i avhør tidlig 1. juledagsmorgen eller må forlate 17. mai-frokosten eller på ferie blir sittende i telefonen, er det fordi jeg tror på en rettferdig og funksjonell rettsstat.
Det er en tro som står sterkt i oss alle som velger dette yrket og egentlig en tro som står sterkt i hele Norge. Men denne troen blir satt på prøve når vi ser at de som leder og forvalter rettssystemet vårt, ikke følger opp de løftene som er gitt – løfter er som er avgjørende for at vi skal kunne gjøre vår del av jobben for å holde rettsstaten i gang.
De siste mange årene har vært preget av en stadig voksende skuffelse over skiftende regjeringer som ser ut l å prioritere alt annet enn den essensielle infrastrukturen som holder rettssystemet i gang. Rettshjelpssatsen har lenge vært et omdiskutert tema, og den er nå bli symbolet på en rettsstat som svikter de som holder den oppe. Det er ikke lenger bare et spørsmål om lønn, men et spørsmål om respekt, anerkjennelse, og – mest av alt – et spørsmål om å holde ord.
I Bodø, som i resten av landet, stiller vi opp – i avhør, i retten, og alle steder hvor rettssikkerheten krever det. Vi forventer og fortjener at justisministeren, gjør det samme.
Å overholde avtaler og løfter er fundamentalt, ikke bare i vårt yrke, men i alle aspekter av en velfungerende rettsstat. Det er på tide at justisministeren og regjeringen lever opp til sin del av avtalen.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Kjære justisminister – på tide å overholde dine avtaler
13
0
16.04.2024
Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Når nordmenn flest koser seg med juleforberedelser og familiehygge, er det ikke sjelden jeg og mine kolleger i stedet tusler gjennom mennesketomme gater på vei i avhør eller fengslingsmøte.
Som fast forsvarer møter jeg i avhør for å representere en som trenger juridisk bistand – en oppgave jeg påtar meg med stolthet og ansvarsfølelse. Det er er del av avtalen jeg har inngå med rettsstaten Norge. Det er en avtale hvor jeg stiller opp når samfunnet krever det, uansett tid på døgnet og uansett hva jeg ellers har planlagt. Vi står til rådighet 24/7 – 365 dager i året. Selv om jeg er på ferie eller av andre grunner er utenbys, er jeg alltid tilgjengelig hele tiden.
Som fast forsvarer har jeg sett utallige ganger hvor avgjørende advokatenes rolle er i rettssystemet. Vi står i bresjen for å beskytte individets rettigheter i svært krevende situasjoner. Dette arbeidet gjøres ikke for personlig vinning, men for å opprettholde rettferdighet og balanse i et system hvor maktforskjellene ellers kan bli overveldende.
Når betalingen til........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
