Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Norge i rødt, hvitt og grått er tittelen på en nettartikkel NRK publiserte 8. januar. Artikkelen går gjennom nedbygginga av norsk natur de siste fem årene, og viser hvordan kommunepolitikere, gjennom 44.000 små og store inngrep, har byttet ut eldgammel eikeskog med næringsparker, hundremetersskoger med boligfelt, høyfjellsnatur med vindparker og urørt kystlinje med landbaserte oppdrettsanlegg.
Hvert eneste minutt mister Norge 79 kvadratmeter verdifull natur.
Det tallet må raskt ned mot null. Nedbyggingen skjer ute i kommunene, og det er der den må ta slutt. Enten ved at statlige myndigheter setter ned foten, eller ved at vi lokale folkevalgte selv begynner å bry oss om verdiene naturen utgjør – både for de 2752 utrydningstrua artene vi deler plassen med, og for oss mennesker.
De siste åra har Bodø tatt store steg mot en mer bærekraftig arealplanlegging. Da kommuneplanens arealdel ble revidert i 2022, valgte bystyreflertallet å verne titusenvis av dekar med areal – tilsvarende flere tusen fotballbaner – som til da hadde vært avsatt til ulike formål, særlig til spredt bolig- og fritidsboligbygging. Trolig bidro det til at Bodø i fjor klatret helt opp til fjerdeplassen på Sabimas rangering av kommuner som satser på natur.
I utkastet til ny naturmangfoldsplan, som er på høring i disse dager, foreslås det at Bodø skal bli arealnøytral. Det vil si at vi ikke lenger skal ha netto tap av natur, og at eventuell ny nedbygging må kompenseres for ved å restaurere allerede nedbygde områder.
Et vedtak om arealnøytralitet vil være en ny milepæl for arealpolitikken i Bodø.
Likevel: De store arealkonfliktene i Bodø akkurat nå befinner seg ikke på landjorda, men i sjøen.
Det beste eksempelet er føljetongen om fiskeoppdrett i Breisundet i Helligvær. Saken har ligget på kommunal- og distriktsministerens bord i lang tid, etter at både Statsforvalteren, Fiskeridirektoratet og Klima- og miljødepartementet har vendt tommelen ned til oppdrett av hensyn til sjøfuglbestandene og de viktige naturtypene i området.
Ordfører Odd Emil Ingebrigtsen er i sin fulle rett til å gjøre som han gjør, når han bruker av sine tilmålte ressurser til å lobbe for at departementet skal tilsidesette naturverdiene ved Breisundet. Men ordførerens lobbyvirksomhet er et paradoks når han samtidig varsler krav om lukka anlegg når nye tillatelser skal gis andre steder i kommunen.
Behovet for ny, lukka teknologi er en anerkjennelse av de helt reelle miljøproblemene knytta til lus, rømming og utslipp.
Så hvorfor strekke seg så langt for oppdrett i åpne merder i Breisundet, der konfliktnivået er som høyest?
Når ordføreren i formannskapets møte før jul argumenterer for at kommunens framtidige inntekter fra oppdrett i Breisundet kan bidra til å finansiere Bodø 2024, er den logiske bristen total. En brutal nedprioritering av økosystemene i Breisundet rimer dårlig med målet om å gjøre Bodø til tidenes mest bærekraftige kulturhovedstad.
Helligvær er også arena for en annen pågående konflikt knyttet til oppdrett. Før sommeren gikk nesten halve bystyret inn for å hurtigbehandle to nye lokaliteter for torskeoppdrett. En slik behandling ville betydd å «se torsken» isolert fra de andre sjøområdene i kommunen, og at bystyret dermed fratok seg selv muligheten til vurdere alternative plasseringer. Risikoen for at rømt oppdrettstorsk blander seg med kysttorsk gjør det ekstra viktig at vi vet hva vi gjør.
Ordføreren avklarte allerede i valgkampen at Høyre vil gå inn for torskeoppdrett i Helligvær. Derfor bør det ikke overraske noen om bystyret ofrer kystnaturen, kysttorsken og kystfiskerne, og tar sjansen på å vikle kommunen inn i en ny, langvarig innsigelsessak det krever tid og ressurser å løse.
I sin artikkel viser NRK til det landbaserte oppdrettsanlegget på Lille Indre Rosøy i Rødøy. Et lignende anlegg er under planlegging på Store Kalvøya utenfor Landegode. Reguleringsplanen ble lagt på høring for snart to år siden, men etter at både Nordland fylkeskommune og Statsforvalteren fremmet innsigelser, har det vært tyst rundt planene.
Anlegget vil påvirke fugle- og dyrelivet i et inngrepsfritt naturområde. Men vel så spesielt er det at anlegget er tenkt plassert i umiddelbar nærhet til et friluftsområde kommunen selv har definert som særlig verdifullt.
Hvis laksen skal flyttes på land for å bli bærekraftig, er riktig lokalisering alfa og omega. Skal også Bodø kommune si ja til å sprenge ut holmer og skjær langt fra eksisterende infrastruktur til fordel for industri? Attpåtil i friluftsområder av spesiell verdi for allmennheten?
Disse eksemplene viser at Bodø har en lang vei å gå før vi kan si at vi tar vår del av ansvaret for naturen. Gjennomgående er det naturen som taper når tunge næringsaktører banker på døra til bystyresalen. Hvis naturen vinner, er det fordi stat eller fylkeskommune tar ansvaret vi selv ikke er villige til å ta.
Eksemplene viser også at kampen om Bodøs største naturverdier nå foregår til sjøs. Verdiene under havoverflaten er kanskje mindre synlige, men ikke mindre viktige.
Bodø er bygd på havets muligheter, som samarbeidspartiene Høyre, FrP og Venstre skriver i sin Havet-plattform. Havet vil være minst like viktig for oss i framtida. Derfor har vi all grunn til å behandle verdiene som befinner seg der, med klokskap og respekt.
I ei tid da tapet av arter akselererer og naturkrisen forsterker seg, blir det mer og mer tydelig at fremtidssamfunnet må utvikles med andre verdier i bunn. Utviklingen må være rettferdig, både mellom mennesker og på tvers av arter, og langsiktig, slik at kortsiktige økonomiske interesser ikke trumfer vårt felles beste i et lengre perspektiv.
Noen ganger er bærekraft la være-kraft. La være-kraften er superkraften som kan få samfunnsutviklinga inn på et mer fremtidsretta spor og gjøre politikerne til redningsmenn og -kvinner for naturen. Den er tilgjengelig for alle folkevalgte, uansett partitilhørighet, som er villig til å tenke nytt om naturens plass i samfunnsutviklinga.
Tiden vil vise om Bodø-politikerne har kraft til å la være og mot til å sette naturen først.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
visit website
