Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Når våre folkevalgte ønsker å heve kvaliteten i skolen ved flytte elever og lærere, øke antall pulter og måle opp klasserommet beskrives dette som en kvalitetsøkning. Det er det slett ikke. Det er en kvantitetsøkning. Det er størrelsen på skolen som økes, ikke innholdet. Noen vil sikkert avfeie dette som teoretisk flisespikkeri, men det er alt annet enn teoretisk flisespikkeri. Gjennom debatten som pågår har jeg ved en rekke anledninger hørt at kvaliteten i skolen er dårlig. Dette påstås uten å forklare nærmere hva som er kvalitet i skolen og hvordan denne kvaliteten måles. Begrepet blandes også sammen med et annet nærliggende begrep, nemlig kvantitet. Så før det fektes med slike begreper, må en i det minste vite hva begrepene betyr. Litt folkeopplysning synes rett og slett nødvendig.
Kvalitet er et filosofisk begrep og kommer av latin- qualis som betyr «hvordan». Kvantitet er et matematisk begrep og kommer også av latin- quantus som betyr «hvor stor». Enkelt forklart: Kvantitet er tall, mengde og størrelser, mens kvalitet er ord, handlinger og holdninger. Begrepene utfyller hverandre, men det er helt nødvendig å vite forskjellen på hva som er hva. I skoledebatten blandes begrepene sammen, og det får store konsekvenser.
Når våre folkevalgte ønsker å heve kvaliteten i skolen ved legge ned skoler et sted og øke elevtallet et annet sted med dertil antall pulter, er det kvantiteten ved skolen som økes. Ikke kvaliteten. Kvaliteten er den faglige og menneskelige prosessen som foregår mellom pultene, altså mellomelevene, mellom elevene og lærerne og mellom lærerne seg imellom. Det handler kort sagt om hvordan det er å gå på skolen, noe både elever og lærere har meninger om, bare spør dem! Det tar kort tid å fylle opp et klasserom med la oss si 28 elever. Det er bare å øke på til det er 28. Noe helt annet er hvordan det er å tilhøre en slik klasse og hvordan bygge opp et godt læringsmiljø. Dette tar lang tid å bygge opp. Så kan en sette inn 2 kanskje 3 lærere, men det vesentlige er jo hvordan disse lærerne fungerer sammen og overfor elevene. Slikt tar også tid. En klasse med 28 elever er altså en stor klasse, men det er ikke gitt at det er en god klasse. Og er det ikke først og fremst en god klasse politikerne vil ha?
Når man da på Hunstad barneskole har lavt elevfravær, lavt sykefravær blant lærere, lærere som er ansatt lenge, lite mobbing m.m. er dette kvalitetsindikatorer som sier mye om hvordan det er å gå på denne skolen og hvilken formidabel jobb som er gjort over mange år. Det er imidlertid fort gjort å rive ned denne kvaliteten: Et enkelt politisk vedtak om nedleggelse er det som skal til. Da skal det være sagt: Våre folkevalgte må ikke narre seg selv eller oss innbyggere til å tro at det å flytte elever og lærere fra et godt skolemiljø automatisk fører til et tilsvarende godt skolemiljø det nye stedet. Mennesker er nemlig ikke maskiner. Mennesker kan ikke bare telles. De må fungere. Sammen. Sammen med de andre som var der fra før. Det gir grunnlag for kvalitet i skolen. Og en slik kvalitet tar tid å bygge opp. Den ønskede kvaliteten har man etter mitt syn allerede – i hvert fall på Hunstad barneskole. Ut fra det forblir det meg en gåte hvorfor denne skolen er foreslått lagt ned.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
