Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Lærerne i Utdanningsforbundet ved Hunstad barneskole har stilt meg og Venstre spørsmål om bakgrunnen for at vi nå ønsker en vurdering av Hunstad barneskole. Jeg forstår godt at spørsmålene kommer, og har svart dem ut i en lengre tekst som er sendt til spørsmålsstillerne.
Men jeg ønsker å svare ut også i AN, hvor spørsmålene også har stått på trykk.
Først og fremst: Hvorfor?
Bakgrunnen for at endringer må gjøres i skolestrukturen, er nedgang i elevtall, store kostnader knyttet til bygg og en presset kommuneøkonomi. Målet med endringene i skolestruktur er, enkelt forklart, å frigjøre midler fra bygg og struktur til lærere, innhold og læring i skolen.
Har politikerne endret kriteriene for hva som skal være utslagsgjørende for nedleggelse av skoler?
I kommunedirektørens forslag, står det: Sentrale punkter i arbeidet har vært befolkningsutvikling, lokalenes kapasitet og tekniske tilstand, samt skole- og barnehagefaglige vurderinger. Økonomiske vurderinger, som vedlikeholdsetterslep, endrede rammetilskudd og lignende, har også vært sentralt.
I høringsrunden dreier flere av innspillene seg om nærmiljø, skolevei, sosiale nettverk m.m. Som politikere må vi vektlegge en helhet av faktorer når vi skal vurdere hva som bør gjøres. Vi ser på blant annet elevtallsutvikling, fagmiljø, kvalitet, skolevei, kapasitet og nærmiljø.
– I så tilfelle; betyr det at det blir en ny vurdering av alle skoler etter disse nye kriteriene?
Vi har vurdert alle skolene på bakgrunn av det jeg har beskrevet ovenfor.
– Kan det være at noen sterke innflytelsesrike røster har fått politikere til å endre fokus/ Hvem kom med innspillet om nedleggelse av Hunstad barneskole/ Hvorfor kommer dette innspillet først fram nå i ettertid osv.?
Vi har fått veldig mange innspill og hatt mange møter med barnehager, skoler, foreldre, FAUer, foreninger og organisasjoner siden forslaget fra kommunedirektøren ble lagt fram før jul i 2023. Det er totaliteten av alle innspill, sammen med barnehage- og skolebehovsplanen 2024-2034, som er grunnlaget for våre forslag.
– Hvorfor bør vi stole mer på politikken i denne saken framfor de faglige vurderingene gitt av administrasjonen?
Høyre, Venstre og FrP har valgt å etterspørre mer informasjon og kunnskap for å bli i stand til å vurdere hvilke endringer som bør gjøres i skolestrukturen knyttet til Alstad og Hunstad.
– Hvorfor blir innspill etter høringsfristen tatt med i betraktning?
Høringsfristen er kommunedirektørens frist. Den gikk ut i januar og er satt for at administrasjonen skal kunne jobbe fram et revidert forslag og fremme det til politisk behandling. Fra politikken har vi hatt, og har fremdeles, møter med de som ønsker møter med oss – uavhengig av når den formelle høringsfristen gikk ut. Den politiske prosessen og den administrative prosessen er ikke den samme.
– Hvorfor ønsker du å være kommunens stemme her når Høyre gikk så hardt ut mot Østbyen i valgkampen?
Vi er tre partier som står bak forslagene. Jeg ønsker å svare på spørsmål og være tilgjengelig for de som ønsker å vite mer om hvorfor vi gjør som vi gjør. Det mener jeg er på sin plass når vi fremmer forslag som berører så mange og som også griper langt inn i hverdagen til folk.
Når det gjelder Østbyen, er barnetallene der stigende, i motsetning til på Alstad og Hunstad.
– Er det Venstre sin kampsak framover å legge ned Hunstad barneskole?
Nei. Vi har ikke konkludert om hvilken skole som bør legges ned. Vi kan ikke legge ned verken Hunstad eller Alstad barneskole før vi har fått mer kunnskap.
– Er det gjort særvurderinger kun opp mot Hunstad og Alstad, eller gjelder dette også de øvrige skolene i Bodø?
Det er i Hunstad/Mørkved/Alstad-området at overkapasiteten er størst og at elevtallet faller mest. Men det gjøres og/eller vurderes endringer i organisering også i Saltstraumen (og Tverlandet), Bodøsjøen (og Alstad U/Bankgata), Saltvern, Rønvik, Løpsmark, Misvær, Skjerstad, Væran, Kjerringøy, Alberthaugen og Naturskolen.
Hvor har tanken på disse sårbare barna vært i alle disse timene, dagene, ukene, månedene og årene, som diskusjonen om nedleggelse av skoler har pågått?
Dessverre har endringer i skolestrukturen vært en sak som har pågått altfor lenge. En viktig grunn til at vi ønsker å gjøre større endringer nå, er at vi ser at endringer presser seg fram og at ingen er tjent med på stå i en stadig og vedvarende kamp for skolen sin. Det gjelder elever, foreldre og lærere.
De sårbare barna, enten de trenger tettere oppfølging gjennom spesialundervisning eller på andre vis, trenger kompetanse og nok ressurser rundt seg. Nettopp derfor bør vi gjøre endringer i skolestrukturen, slik at midlene i større grad kan brukes på barna og ikke på struktur.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
