Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette er et svar til Øystein Aalstads debattinnlegg «Hva som ikke kommer fram i debatten om Israel».

I innlegget til Øystein Aalstad listet han opp en rekke punkter som han hevder ikke kommer opp i debatten om konflikten, og presenterer disse punktene som «fakta». Kildene hans er IDF (Israeli Defence Forces) og avisa Times of Israel, kilder som flere ganger har vist seg å være lite kredible. Det er ikke uvanlig at Israel og IDF deler overdrevne uttalelser uten fotfeste og bevis, og flere palestinske journalister har rapportert å ha vært utsatt for målrettet vold og sensur. Dette skriker ikke akkurat troverdige nyhetskilder, spør du meg.

I en tid der man har hakkespettboken i baklomma og en verden av media tilgjengelig med et tastetrykk, er det viktigere enn noensinne at vi bruker evnen vår til kritisk tenkning, spesielt når det angår globale konflikter. Bare ta en titt under #Gaza på X, og du vil finne tusenvis av poster fylt med desinformasjon, veiledende data og propaganda forkledd som aviser og offisielle kilder, de fleste av dem ikke faktasjekket. Derfor har vi som individer et særegent ansvar for egen læring og kildekritikk.

Vi vet at Israel maler et bilde for sine innbyggere der de er heltene og palestinere og Hamas er skurkene, og i USA viser de reklamer verdt mange millioner for å vinne sympatipoeng. Men også her i Norge er vi preget av en skjev partiskhet, enten vi liker det eller ei. Etter 7. oktober i fjor var utenriksminister veldig kjapt ute med å fordømme Hamas og deres terrorhandlinger, men vi nøler med å fordømme Israels brutale krigføring og folkemord. Aviser skriver følelsesladde reportasjer om israelske familier, mens vi distanserer oss fra lidelsene i Gaza med tall og statistikk. Dobbeltmoralen kunne ikke vært tydeligere. Om ukritiske holdninger til Israel kommer fra europeisk skyldfølelse eller politiske agendaer vet jeg ikke, men jeg vet at noen tjener på desinformasjon og naivitet, og at må vi ha gøts nok til å stille spørsmål ved det vi ser og leser. Vi må fortsette å avsløre forsøk på å endre virkelighetsoppfatningen og forhindre fiendtligjøring, og vi må holde oss selv ansvarlige for egne fordommer og fremmedfrykt.

Vi må lære oss å kjenne igjen moderne propaganda.

Til tross for hva Israelvenner liker å antyde, så startet ikke denne konflikten 7. oktober. Kampen for et fritt Palestina er en nyansert og vanskelig sak som har vart i mange tiår, og derfor har jeg ingenting til overs for så åpenbar mangel på kildekritikk og refleksjon som vises i innlegget til Øystein Aalstad.

Til slutt vil jeg oppfordre lesere til å reflektere over eget bias og til å bruke ressurser som kildekompasset.no, faktisk.no og det internasjonale faktasjekknettverket (IFCN) for å lære mer om kildekritikk og medias rolle i politikken.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir