Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen la nylig frem en lovendring som gir ansatte på skolen og SFO anledning til å gripe inn fysisk mot elever for å avverge fysiske krenkelser og skader. Dette er en viktig avklaring som kan styrke lærernes rettssikkerhet, men det alene løser ikke utfordringene med vold og trusler i skolen.

En fersk rapport fra Arbeidstilsynet viser at skolene ikke lykkes med å beskytte sine ansatte godt nok og at mange ikke får nok opplæring i hvordan de skal håndtere vold og trusler. Slike hendelser påvirker ikke bare dynamikken i klasserommet, men også lærerens egen opplevelse av trygghet i klasserommet.

Utdanningsforbundet har kritisert kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun for å skyve alt ansvaret over på kommunene i håndteringen av vold og trusler i skolen. Jeg deler denne kritikken. Når stadig flere kommuner etterlyser hjelp og støtte fra nasjonale myndigheter, er det kunnskapsministerens ansvar å stille opp.

Det finnes flere nasjonale prosjekter som bistår kommunene som over tid sliter med dårlig skolemiljø. Men det er ikke nok. Det trengs en koordinert innsats om vi skal få gjort noe med utfordringen. Derfor vil Høyre få på plass en helhetlig handlingsplan, utarbeidet med partene i utdanningssektoren. Målet er å gjøre skolen tryggere for alle.

Det er behov for flere forebyggende verktøy for å hindre at vold oppstår i skolen, og ha en klarere strategi for hva man gjør når voldssituasjoner først oppstår. Ansatte på skolen må føle seg trygge på hvilket handlingsrom de har når situasjoner spinner ut av kontroll. De må vite at de vil få hjelpen og støtten de trenger. Både når de står i krevende situasjoner selv, og når de ser at kollegaer blir utsatt for grenseoverskridende atferd. Forebygging og håndtering er et lederansvar. Det er viktig at skoleeier gir rektor nødvendig støtte, og lærerne må få styrket sin kompetanse i klasseromsledelse.

Slik det er i dag, har lærere et særskilt vern mot vold og trusler på jobb gjennom lovverket. Det er bra. Men det er hull i lovverket. Andre ansatte i skolen, for eksempel miljøterapeuter, helsesykepleiere, assistenter, skolepsykologer og kantinemedarbeidere – som treffer de samme elevene, har ikke det samme vernet. Det fører til at enkelte ansatte i skolen har et svakere vern mot trusler og vold enn lærere. Derfor har Høyre og Venstre foreslått å utvide rettighetsvernet til å gjelde alle yrkesgrupper i skolen. Men dette sier regjeringen blankt nei til. Det er svært overraskende.

Det er viktig at vi lykkes med å beskytte de som jobber i skolen, uten å svartmale en hel generasjon barn og unge. Vi må ikke sette lærernes rett til et trygt arbeidsmiljø opp mot elevens rett til et godt skolemiljø, men sørge for at alle har det trygt på skolen.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir