Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I møte med kunstig intelligens, manipulerte bilder av Taylor Swift og ministre som roter med kilder, er skolebiblioteket så ukult at det blir kult.
Etter 12-13 års skolegang er det påfallende hvordan minnene smelter sammen. De fleste skoledagene framstår som smeltet i hverandre, omgitt av grå ganger og utsikt fra et vindu i klasserommet. Noen ting skiller seg ut, en filmvisning, en utflukt, et par prosjekter jeg jobbet ekstra mye med (Beatles og Bjørneboe, ikke så originalt kanskje, men jeg husker stoltheten og gleden av å sette meg inn i temaene).
Noen øyeblikk på skolebiblioteket på videregående skole skiller seg også ut. Jeg fikk tid for meg selv, tilbaketrukket fra klassen og de andre, en mulighet til å lese og tenke på en annen måte, gjøre egne valg og finne fram til noe som var mitt.
Skolebiblioteket står ikke nødvendigvis høyest i kurs eller snakkes mest om. Men den siste tiden har det faktisk blitt en del debatt om skolebibliotekene. Både fordi skjermbruken truer unges lesevaner, og fordi det kan se ut til at skolebiblioteket svekkes i ny opplæringslov. Det har lenge vært en utfordring at selv om tilgang til bibliotek er en rettighet for norske skoleelever, er det stor variasjon elevenes tilbud rundt om i landet. Det er startet en aksjonsgruppe for å sikre elevenes rettigheter. «Aksjon skolebibliotek» advarer mot at kravet om skolebibliotek hviskes ut når de siste delene av ny opplæringslov vedtas denne våren.
I vår hurtige samtid får spennende fenomener som kunstig intelligens, sosiale medier og store tek-selskaper oppmerksomheten. Og heldigvis fester det seg en erkjennelse: vi trenger digital motstandskraft. I dette begrepet ligger det en forståelse av at kildekritikk og informasjonskompetanse er et stadig pågående prosjekt, et evighetsarbeid, der mange aktører må med, medier, skole og offentlige institusjoner og andre.
Fra Sverige kjenner vi utfordringer med polarisering, utenforskap og parallelle samfunn. Mindre kjent er det at svenske myndigheter har vedtatt å styrke skolebibliotekene med flere hundre millioner kroner, langt over nivået i Norge. Argumentet for en slik prioritering er at skolebiblioteket har en viktig rolle i å ivareta unge menneskers orientering inn mot samfunnet. Her har Norge noe å lære.
Ytringsfrihetskommisjonen som la fram sin rapport i 2022 tok til orde for en skolesekk for ytringsfrihet, etter mønster av den kulturelle skolesekken. Det er en god ide som bør følges opp. I en slik skolesekk for ytringsfrihet vil skolebiblioteket kunne spille en sentral rolle, nettopp for danning og utdanning til å orientere seg i det store bildet av ulike typer kilder. Med tittelen "Tett på kildene" lyser Stiftelsen Fritt Ord nå ut midler til skolebibliotekene i videregående skole, et signal om at vi ser verdien av denne institusjonen og at den trenger støtte.
Tenk for eksempel på fotografiet. Selv om det også tidligere var mulig å manipulere bilder, har vi regnet fotografiet som en form for sannhetsvitne og dokumentasjon. Denne statusen er i ferd med å bli endret. Et eksempel er nakenbildene av musiker og artist Taylor Swift som spredte seg på nettet. Avslørende og krenkende bilder av verdensstjernen viste seg å være manipulert og konstruert ved hjelp av kunstig intelligens. Spørsmålet er ikke lenger om vi stoler på bildet, men om vi stoler på avsenderen.
Vi har lenge vært opptatt av å lære kildekritikk, men vi må også lære kildetillit. Dersom vi skal klare å orientere oss og finne ut av ting må vi også vite hvem vi kan ha tillit til, ellers blir det vanskelig å finne svar. Som så ofte ellers i livet gjelder det å finne balansen, kritisk, men ikke skeptisk til alt og alle. Også her kan skolebiblioteket fungere som en veileder.
I mange sammenhenger har det blitt påpekt at biblioteket sprer leselyst og leseglede. Skolebiblioteket er like viktig for å lære elevene å sortere kilder og danne seg et pålitelig bilde av verden i en stadig mer rotete informasjonsstrøm. De siste månedene har vi sett at plagiat og lemfeldig omgang med kilder er noe selv ministre har problemer med å få orden på. En tydeligere påminnelse om at vi må arbeide med både etiske og praktiske sider av kildearbeid er vanskelig å tenke seg.
Ytringsfrihet er et vidt begrep, som også innebærer informasjonsfrihet, retten til å motta informasjon, men også evnen til å kunne sortere og nyttiggjøre seg informasjon. Det kan være krevende i en hverdag der digitale kilder flommer over av viktig og uviktig, stort og smått, pålitelig og upålitelig informasjon om hverandre.
I dagens skoledebatt er mange bekymret over at skjermen overtar i hverdagen. Men like viktig er det å diskutere hva vi skal bruke skjermen til. De fleste har fått med seg at dagens unge orienterer seg i mer Beatles og Bjørneboe, men har vi tatt det inn over oss? La oss gi både bibliotekene og elevene mulighet til å velge det beste fra to verdener, det vil være avgjørende balast i en verden der lesevaner og tilgang til kilder er i stadig endring. Å styrke skolebiblioteket er et enkelt og godt svar på problemstillingene som teknologien stiller oss overfor.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Skolebiblioteket er et enkelt svar på et stort problem
35
0
26.04.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I møte med kunstig intelligens, manipulerte bilder av Taylor Swift og ministre som roter med kilder, er skolebiblioteket så ukult at det blir kult.
Etter 12-13 års skolegang er det påfallende hvordan minnene smelter sammen. De fleste skoledagene framstår som smeltet i hverandre, omgitt av grå ganger og utsikt fra et vindu i klasserommet. Noen ting skiller seg ut, en filmvisning, en utflukt, et par prosjekter jeg jobbet ekstra mye med (Beatles og Bjørneboe, ikke så originalt kanskje, men jeg husker stoltheten og gleden av å sette meg inn i temaene).
Noen øyeblikk på skolebiblioteket på videregående skole skiller seg også ut. Jeg fikk tid for meg selv, tilbaketrukket fra klassen og de andre, en mulighet til å lese og tenke på en annen måte, gjøre egne valg og finne fram til noe som var mitt.
Skolebiblioteket står ikke nødvendigvis høyest i kurs eller snakkes mest om. Men den siste tiden har det faktisk blitt en del debatt om skolebibliotekene. Både fordi skjermbruken truer unges lesevaner, og fordi det kan se ut til at skolebiblioteket svekkes i ny opplæringslov. Det har lenge vært en utfordring at selv om tilgang til bibliotek er en rettighet for........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
