Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Helseforetak i Norge ble innført 1. januar 2002. I det siste har vi sett og hørt hvordan Helse Nord arbeider. Foretaksmodellen er en etterlevning fra en tid hvor det var akseptert å organisere slik at den politiske ledelsen kunne rette baker for smed. Ledelsen i departementet kunne henvise til styrene i de ulike helseforetak, når upopulære beslutninger ble tatt. Dette ligner en ansvarskultur med negativt fortegn. Det å erstatte politisk styring med profesjonelle styrer, er i realiteten en organisatorisk måte å toe sine hender på.

Helseforetak er en del av New Public Management (NPM)-tenkningen fra USA. Vi har sett den briste mange steder. NPM-tenkningen, hvor pasientbehandling med overskudd ble bakt inn i helsesystemene, er som å sammenligne pasienter med biler på samlebånd klar til salg.

Det er på tide denne ledelses- og organiseringsfilosofien erstattes. Den øverste politiske ledelsen bør gripe inn. Det er ikke bare åpenbare problemer det må ryddes opp i. Det er behov for et kvalitativt nytt organisatorisk design, som bringer ansvaret inn på en direkte måte der det hører hjemme, nemlig hos politikerne. Ansvarskulturen må bygges inn i det organisatoriske designet.

President Clintons kampanjeleder skapte uttrykket: It´s the economy, stupid! Dette kan nå omskrives til det politiske miljøet, hvis de ønsker omvalg: Det er folks helse som er viktig, Jonas!

I Helse Nords styremøte, og i dagene før, så vi et stort engasjement når forslag til omstrukturering av helsevesenet skulle sendes ut på høring. Verken direktøren eller styret i Helse Nord var de egentlige mål for debatten, men ansvarlig minister. Hvis det politiske systemet ikke klarer å levere på folks opplevde behov, så etterspør heller ikke folk de politiske partiene som representerer dette systemet. I denne sammenhengen er det nok mange politikere som kunne tenke seg å velge et annet folk, når de såkalte «folk flest» ikke forstår politikernes gode intensjoner.

Hva må gjøres?

Man kan først si at demokratiet er mest sårbart når det er mest demokratisk. Det er styrken i demokratiet, det at vi viser vår svakhet. Dermed kan vi som borgere også være med å endre når vi ser svakheter.

Nordmenn setter helse som noe av det fremste de vil at det politiske miljøet skal prioritere. Nordmenn er også et folk med tradisjon for demokratisk selvstendighet, noe sosiolog Ottar Hellevik viste i en rapport fra 2017. Poenget med dette er at vårt helsesystem ikke bare bør eies av staten, men også styres av staten gjennom et organ som er administrativt underlagt ministeren. Vi så jo alle i nevnte møte at styret i Helse Nord ikke følte seg underlagt noen minister ved de avstemninger de gjorde. Dette er en av grunnene til at den demokratiske forankringen bør flyttes direkte til ministeren, som er ansvarlig overfor Stortinget. I dag er det en indirekte forankring hos ministeren. Her har en splitt-og-hersk-kultur, ikke en ansvarskultur, utviklet seg på høyt nivå i det politiske miljøet.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir