Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvis økonomisk vekst skal fortsette å være det økonomiske idealet, bare fremover med et grønt skjær, så er det mulig vi kan redde planeten. Men den økonomiske grønne veksten kan lett føre til press på energieffektive løsninger. Dette ser vi for eksempel i elbiler og solenergi. Denne utviklingen fører til press på utvinning av stoffer som den grønne omstillingen er helt avhengig av, nemlig litium, kobber og kobolt.
Økende press på utvinning av de nevnte råstoffene, litium, kopper og kobolt, fremmer en umenneskelig håndtering av arbeidstakerne. Dette har vi for lengst sett i den demokratiske republikken Kongo. I flere forskningsrapporter er det dokumentert slavelignende forhold og bruk av barnearbeid for å utvinne disse råstoffene. Den kongolesiske legen Denis Mukwege fikk Nobels fredspris i 2018. Han går rett i strupen på el-bilindustrien, samt produksjon av datamaskiner og smarttelefoner. Han problematiserer utvinningen av råstoffene kobolt og litium, som brukes i batterier. Grønn vekst og grønn fremtid forutsetter disse batteriene. Omtrent 60 prosent av jordens kobolt finnes i Kongo. Det er barnearbeid og elendige lønns- og arbeidsforhold i disse gruvene. UNICEF har dokumentert at ca. 40.000 barn arbeider i gruvene. Mugwege trakk frem dette i sin tale for da han mottok Nobelprisen. Det minste vi kan gjøre som forbrukere, sa han, er at vi stiller krav om at fremstillingen av de råstoffene vi trenger til den grønne omstillingen, blir human. Når vi lukker øynene for det som skjer, er vi medskyldige, sa Mugwege. Man kan si det så sterkt at taushet i slike tilfeller er en etisk forbrytelse. Det er slike eksempler, som Mugwege trekker frem, som gjør at grønn vekst kan problematiseres. Vi redder kloden, men utsetter fattige barn og voksne for umenneskelige arbeidsforhold. Det er også kommet frem hvordan den grønne omstillingen problematiserer samenes stilling ved utbygging av vindturbiner og gruvedrift på Fosen og i Nord-Norge.
Følgende spørsmål bør vi alle reflektere over:
Er vi etisk ansvarlige når vi vet hvordan batteriene til våre elbiler, smarttelefoner og datamaskiner produseres?
Er vi etisk ansvarlige når vi vet hva som skjer, når råstoffene til våre produkter blir utført med barnearbeid og slavelignende arbeidsforhold, men ikke gjør noe med denne kunnskapen?
Er det etisk forsvarlig å hevde at det ikke er vi som forbrukere, som kan lastes for det som skjer i gruvene i Kongo?
Vil det være etisk riktig å boikotte produkter fremstilt med barnearbeid?
Er vi etisk ansvarlige når vi er tause overfor det som skjer med den samiske befolkningen når den grønne omstilling presser frem tvilsomme løsninger?
Taushet overfor det vi vet skjer, kan betegnes som en etisk forbrytelse. Våre forsvarsmekanismer er godt utbygget, så vi anvender mange strategier for å slippe å ta stilling til det vi vet skjer.
Det følgende kan lett bli resultatet:
Vi vender det døve øret til.
Vi vil ikke vite.
Vi hører det vi vil høre.
Vi tror det vi vil tro.
Vi velger ikke å tro på det vi hører.
Vi velger å tro på at det myndighetene sier er sant.
Vi sier til oss selv: Hvorfor skal jeg sette meg i en posisjon hvor jeg kan risikere selv å bli et offer? Jeg har da ikke gjort noe galt? Hva kan et enkelt menneske gjøre?
Hensikten med slike utsagn er å rettferdiggjøre sin egen passivitet.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Kunstig intelligens og grønn omstilling – taushet som en etisk forbrytelse
12
0
16.04.2024
Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvis økonomisk vekst skal fortsette å være det økonomiske idealet, bare fremover med et grønt skjær, så er det mulig vi kan redde planeten. Men den økonomiske grønne veksten kan lett føre til press på energieffektive løsninger. Dette ser vi for eksempel i elbiler og solenergi. Denne utviklingen fører til press på utvinning av stoffer som den grønne omstillingen er helt avhengig av, nemlig litium, kobber og kobolt.
Økende press på utvinning av de nevnte råstoffene, litium, kopper og kobolt, fremmer en umenneskelig håndtering av arbeidstakerne. Dette har vi for lengst sett i den demokratiske republikken Kongo. I flere forskningsrapporter er det dokumentert slavelignende forhold og bruk av barnearbeid for å utvinne disse råstoffene. Den kongolesiske........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
