Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I eventyret om Robin Hood, tok han fra de rike og ga til de fattige. Kanskje trenger vi en Robin Hood nå. For i det politiske spillet, ser det ut som det stikk motsatte, nemlig at det tas fra oss som allerede har minst.

Jeg stiller meg undrende når det foreslås og legge ned en skole i et område der mange har lav inntekt. Galnåsmyra borettslag er Nordlands største borettslag og ligger rett ved Hunstad barneskole. Selv er jeg mor til tre barn, med tvillingjenter på 7 år som går på Hunstad barneskole. Jeg bor alene, har ikke bil og heller ikke de ressursene som kreves for å komme meg fra A til Å. Mine transportmuligheter er enten buss eller sykkel. Jeg er heldig i den forstand at jeg har god helse og ikke noen nevneverdige plager som begrenser min mobilitet. Ikke alle er like heldig.

Mitt spørsmål blir da om det er tatt hensyn til skoleområder med barnefamilier, uføre, lavinntekt og minoritetsfamilier? Det er ikke alle som har ressurser eller god nok helse til å få barna sine flyttet over til en annen skole. Er det blir tatt hensyn til alle, uavhengig av helse og andre funksjonsnedsettelser? Slik jeg ser det så er ikke dette blitt vurdert når Hunstad foreslås og legges ned.

Når vi er inne på ressurser ønsker jeg å dra frem fattigdom å se det inn i denne konteksten. Fordi, fattigdom handler ikke bare om økonomi, men også av tap i form av venner, nære relasjoner, lærere og nettverk. Dette går på bekostning av våre barn, våre barn som er uskyldig i dette. For i det spillet som kan sammenlignes med spillet monopol der Hunstad uten en vurdering og på kort varsel blir dratt opp fra en kortstokk der vi prøver lykken så virker det hjerteløst og uten en tanke bak. For konsekvensene, kjære politikere, er at mine barn sitter hjemme og gråter for å miste sine nærmeste venner og tryggheten som de har til sin skole. De får heller ikke til å sove på natten fordi de er redd for hva som befinner seg rundt neste sving. Men, det er kanskje lettere for dere når ikke dette rammer dere selv, fordi slik Arnulf Øverland sa: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv».

La Hunstad leve!

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir