Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Redaktør Stig Jakobsen skriver om skolenedleggelse i AN og mener det ville vært klokere å legge ned Østbyen enn å ta en ny runde mellom Alstad barneskole og Hunstad barneskole.
Dette er han ikke alene om å mene. Mange hvisker oss i øret at vi hadde gjort det enklere for alle, ikke minst oss selv, om vi hadde lagt ned Østbyen og blitt ferdige med saken.
Det hadde nok blitt mindre støy av en slik løsning. Men vi kan ikke la grad av støy og uro være det som bestemmer hvilken skole som må avvikles.
ANs redaktør har rett i at det må tas grep. Synkende elevtall, manglende ressurser til innhold i skolen og en kommuneøkonomi i krise taler for det.
Men Jakobsen tar feil når han skriver at det med tanke på barnetall virker mest logisk å legge ned Østbyen. Elevtallet på Østbyen er forventet å stige. Elevtallet på Alstad og Hunstad er forventet å falle.
Prognosene viser at forventet kapasitet i bruk på de tre skolene i 2033/34 er 96 prosent for Østbyen, 59 prosent for Alstad og 60 prosent for Hunstad.
Selv om Østbyen lenge har vært foreslått nedlagt, finnes det i realiteten ingen god løsning for å gjennomføre dette. Kommunedirektøren har selv gått vekk fra forslaget om å flytte elever fra Østbyen til Saltvern.
Den nye løsningen, om å heller gjøre Aspåsen om til en 1–5 skole og Bankgata om til en 6–10 skole, kan ikke forsvares ut fra skolefaglige hensyn. Slike midlertidige skolevarianter utfordrer kvalitet og fagmiljø på skolene. Dette er også en høyst uvanlig organisering, som ikke samsvarer med måten lærerutdanningene er lagt opp. Hensynet til kvalitet i opplæringen veier tungt når vi skal gjøre våre vurderinger.
Elevtallsutviklingen og planene om ny by gjør at vi også i årene som kommer vil trenge to barneskoler i sentrum. Å legge ned en skole og erstatte denne med midlertidige varianter på øvrige skoler, er ingen god løsning for noen. Dette har veid tungt for at Østbyen ikke skal legges ned.
Så til forslaget om å legge ned Alstad barneskole. Her er argumentene elevtallsutvikling og bygningsmasse. Men også her er det utfordringer med å få plass til elevene ved omkringliggende skoler.
Bodøsjøen skole vil få frigjort en del plass når ungdomstrinnet flyttes ut, men her øker elevtallet fremover. Grønnåsen har lite plass til overs. Løsningen blir derfor å flytte elever i kretsene Mørkved Senter og Skavdalslia fra Hunstad barneskole til Mørkvedmarka, for å få plass til elever fra Alstad på Hunstad. Altså påvirkes Hunstad, Mørkvedmarka, Grønnåsen og Bodøsjøen av en nedleggelse av Alstad barneskole.
Dette gjør det naturlig å se på alternativer, og dermed på hvor overkapasiteten i Bodøskolene er størst. Ser vi vekk fra distriktsskolene, er overkapasiteten størst på Mørkved/Hunstad-området. I tillegg har Hunstad barneskole færrest elever av alle byskolene (bortsett fra Mørkvedbukta).
Det er i teorien mulig å få plass til alle elevene fra Hunstad barneskole, på Mørkvedmarka og Mørkvedbukta. Derfor ber vi nå om en vurdering av et alternativ om å legge ned Hunstad barneskole.
Vi forventet ikke mindre støy da vi bestemte oss for å gå en runde til – tvert imot. Og vi forventet heller ikke at det ikke finnes minst like mange gode argumenter mot å legge ned Hunstad barneskole, som det gjør mot å legge ned Alstad.
Likevel: Vi valgte å gå en runde til for å være sikre på at avgjørelsen som skal tas, blir den riktige.
Det er beklagelig å sette innbyggerne i en slik situasjon. Men vi er nødt til å være sikre på at alle stener er snudd før vi kan ta en så inngripende og alvorlig beslutning som det er å legge ned en barneskole.
Mange spør oss hvordan det i det hele tatt er mulig å vurdere å legge ned en barneskole. Er det ikke andre ting vi kan spare på, før vi går løs på det viktigste vi har – nemlig skolene?
Dessverre er situasjonen den, at vi må prioritere knallhardt. Og vi vil heller bruke pengene på lærere og innhold i skolen, enn på bygg og struktur.
Bodø kommune bruker i dag mindre penger på innhold i skolen enn andre kommuner. Samtidig bruker vi mer på skolebygg, og foreløpige tall viser at kostnaden til skolebygg har gått vesentlig opp i 2023, på grunn av økte renter.
Det viktigste ansvaret vi har, er å sørge for at elevene får opplæringen de har krav på i Bodøskolen.
For å sikre dette, må penger frigjøres fra bygg og struktur. Det er en knallhard prioritering, men den må gjøres.
Det skal kuttes overalt i kommunen i 2024 – men vi kan ikke kutte mer i lærere og innhold i skolen. Derfor må vi gjøre endringer i skolestrukturen. Og vi må være sikre på at vi gjør dem der de smerter minst.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Oppklaring om skolenedleggelser
6
5
23.03.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Redaktør Stig Jakobsen skriver om skolenedleggelse i AN og mener det ville vært klokere å legge ned Østbyen enn å ta en ny runde mellom Alstad barneskole og Hunstad barneskole.
Dette er han ikke alene om å mene. Mange hvisker oss i øret at vi hadde gjort det enklere for alle, ikke minst oss selv, om vi hadde lagt ned Østbyen og blitt ferdige med saken.
Det hadde nok blitt mindre støy av en slik løsning. Men vi kan ikke la grad av støy og uro være det som bestemmer hvilken skole som må avvikles.
ANs redaktør har rett i at det må tas grep. Synkende elevtall, manglende ressurser til innhold i skolen og en kommuneøkonomi i krise taler for det.
Men Jakobsen tar feil når han skriver at det med tanke på barnetall virker mest logisk å legge ned Østbyen. Elevtallet på Østbyen er forventet å stige. Elevtallet på Alstad og Hunstad er forventet å falle.
Prognosene viser at forventet kapasitet i bruk på de tre skolene i 2033/34 er 96 prosent for Østbyen, 59 prosent for Alstad og 60 prosent for Hunstad.
Selv om Østbyen lenge har vært foreslått........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
