Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

– For barna vil eventuelle endringer gi viktig erfaring av hvordan lokaldemokratiet fungerer, også når ikke alle får det som man ønsker hele tida.

Men hvordan står det til med lokaldemokratiet i Bodø kommune så langt i denne saken?

Barnehage- og skolebehovsplanen ble lansert 21.11. Planen lanseres nok en gang uten at det er gjennomført Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). Det betyr at administrasjonen legger frem sin plan, uten å ha identifisert mulige konsekvenser av endringsforslagene de presenterer. Ifølge kommuneloven § 13–1 skal kommunedirektøren påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Slik planen foreligger nå, er ingen politiker i stand til å ta en kunnskapsbasert avgjørelse, fordi ingen konsekvenser er belyst. Administrasjonen presenterer heller ingen alternativer til strukturendringene. Det er enten eller.

Videre skriver Kolvik: «Det er ikke tiden for å grave skyttergraver og blokkere konstruktive drøftinger. Man må gjerne gå i fakkeltog, og bruke store bokstaver for å beskrive alle gode sider ved dagens skolestruktur.»

All den tid administrasjonen nesten utelukkende bruker kvadratmeter og økonomi som begrunnelse for nedleggelser av skoler og barnehager, er det desto enda viktigere at foreldre og ansatte bruker nettopp STORE bokstaver for å beskrive kvalitetene ved tilbudene. Barna våre refereres til som noen som skal fylle «tomme skolepulter» og er puttet inn i tabeller og Excelskjemaer for å rettferdiggjøre irreversible strukturendringer. Det er jobben vår å belyse konsekvensene av forslaget, spesielt når administrasjonen ikke gjør det. Er ikke dette en viktig del av lokaldemokratiet?

Da planen ble lagt frem, skrøt kommunedirektør Hugvik av medvirkningen underveis. Denne medvirkningen bærer derimot preg av å være en skinnprosess, der kommunen lytter, men ikke forholder seg til innspillene. De har ikke lært fra forrige runde med forslag om nedleggelser. Da fikk de også kritikk for manglende ROS-analyse. De fikk også kritikk fordi ansatte og foreldre fikk vite på en pressekonferanse at nærskolen deres istedenfor å renoveres – bør saneres. Historien gjentar seg.

Det er også svært betenkelig at ingen av Bodø kommunes medvirkningsråd har møter etter at planen ble offentliggjort ettermiddagen den 21.11, og før tidsfristen for høring går ut den 7. januar. Bodø ungdomsråd (BUR) hadde årets siste møte på formiddagen før Barnehage- og skolebehovsplanen ble lansert. Møtet ble altså avholdt før planen ble offentliggjort. Likevel skriver BUR i sin møteprotokoll, som ikke har skolebehovsplanen på sakslisten, at de støtter nedleggelsen av Østbyen og at «Det foreslås at man bruker barnehage- og skolebehovsplanen aktivt for eventuelle kutt i Bodøskolen slik at man får en gradvis nedtrapping.» Dette vedtar de altså uten å ha sett planen i sin helhet, lest de 53 sidene planen består av (pluss vedlegg), og uten å kunne ha rukket å gjennomføre noen prosesser på skolene medlemmene i Bodø ungdomsråd representerer. Er dette et godt eksempel på medvirkning? Hva lærer Bodø kommune ungdommene sine om demokratiske prosesser? Er det slik vi ønsker at et lokaldemokrati fungerer?

Elevrådet ved Østbyen skole har heller ikke blitt kontaktet i arbeidet med planen. Ikke er barneskoleelever representert i Bodø ungdomsråd heller. Der er det bare ungdommene på ungdomsskolene og videregående som er. Barnas rett til å bli hørt, i barnekonvensjonens artikkel 12, er svært viktig. Den er også nevnt på side 9 i Barnehage- og skolebehovsplanen, men ingen fra kommunen har spurt barna hva de mener. Hvordan tenker Kolvik at barna er ivaretatt i lokaldemokratiet i denne prosessen? Skal de bare sees, men ikke høres?

Kyrre Kolvik skriver også: «Det vil gjøre vondt for noen i en tilvenningsfase.» Noen er blant annet 280 elever ved Østbyen skole. 280 barn. Ikke skolepulter. Hvilken «viktig erfaring» om lokaldemokratiet tenker Kolvik at disse barna får hvis den skolen de trives på blir lagt ned – uten at noen har vist interesse for å snakke med dem?

Bodø kommune inviterte for noen år siden barn til å tegne og fortelle hvordan de ville at Ny By på Hernes skulle se ut. Kanskje barna på Østbyen kan inviteres til å beskrive hvor «flott» det vil bli i Østbyen, dersom nærskolen med alle sine kvaliteter forsvinner?

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Medvirkningen bærer preg av å være en skinnprosess, der kommunen lytter, men ikke forholder seg til innspillene - Lillian Charlotte Hagen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Medvirkningen bærer preg av å være en skinnprosess, der kommunen lytter, men ikke forholder seg til innspillene

20 30
20.12.2023

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

– For barna vil eventuelle endringer gi viktig erfaring av hvordan lokaldemokratiet fungerer, også når ikke alle får det som man ønsker hele tida.

Men hvordan står det til med lokaldemokratiet i Bodø kommune så langt i denne saken?

Barnehage- og skolebehovsplanen ble lansert 21.11. Planen lanseres nok en gang uten at det er gjennomført Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser). Det betyr at administrasjonen legger frem sin plan, uten å ha identifisert mulige konsekvenser av endringsforslagene de presenterer. Ifølge kommuneloven § 13–1 skal kommunedirektøren påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Slik planen foreligger nå, er ingen politiker i stand til å ta en kunnskapsbasert avgjørelse, fordi ingen konsekvenser er belyst. Administrasjonen presenterer heller ingen alternativer til strukturendringene. Det er enten eller.

Videre skriver Kolvik: «Det er ikke tiden for å grave skyttergraver og blokkere konstruktive drøftinger. Man må........

© Avisa Nordland


Get it on Google Play