Bodø/Glimt

Noen kvelder er mer spesielle enn andre. Supporterne mobiliserte, med både fyrverkeri om natten, og rekordoppmøte på supportervors på Bådin før kamp og i tog til stadion. Myra var utsolgt. Laget leverte en topprestasjon i nærheten av maksnivået sitt, men det viktigste i fotball manglet: Å sette ballen i mål, og unngå at motstanderen gjør det på langt billigere måter.

Sjelden har vi sett et større spillemessig overtak med tapsutfall i en fotballkamp. Glimt overkjører altså stormakten Ajax, rundspiller de fullstendig, attpåtil utenfor sesong, med en nødløsning på spissplass, med en målvakt som har vært i klubben i to uker, og med nysigneringer på stopper- og vingplass. Det skal ikke være mulig, men Glimt bryter fotballens naturlover nok en gang – bare at det denne gang ikke ga uttelling i form av seier.

Det verste av alt er at man faktisk sitter med følelsen av at dette Glimt-laget, om de hadde passert Ajax som fortjent, kunne vunnet hele turneringen. Så gode er vi.

Når denne kampen skal formidles til yngre generasjoner i fremtiden, må i hvert fall vi som var der aldri glemme at dette var en av tidenes Glimt-prestasjoner. Med normal uttelling, kunne man fort kopiert 6–1-resultatet mot Roma, minst.

Fotballresultater er alltid en kombinasjon av flaks og kompetanse. Uflaks kan vi leve med, men det får være grenser. For at man ikke slår Ajax med i hvert fall 5–6 mål sammenlagt over to kamper, er intet annet enn utrolig.

For det var utvilsomt mer tilfeldigheter enn ferdigheter at vi ble slått ut. Vi skal selvsagt ro i land seieren i Amsterdam. Med to eller tre mål å gå på til hjemmekampen (som vi burde hatt), hadde dette vært avgjort i første kamp.

Jeg savner kynisme! Det er fint å være prestasjonsorientert, men når man leder på overtid på Johan Cruijff Arena, må man tenke annerledes. Hvorfor stykker ikke Glimt opp spillet og haler ut tid for enhver pris i en slik situasjon, slik alle våre motstandere gjør? Det er noe norskt og naivt over tilnærmingen, og vi burde ha lært etter flere år på rad i lignende situasjoner!

For vi må erkjenne at selv om Glimts bravader de siste snart seks årene er helt unikt imponerende, svikter man nesten alltid på ett område: Nesten hver gang noe virkelig stort står på spill, taper vi. Det kan ikke være tilfeldig lenger.

Vi husker alle cupfinalene, kvartfinale-kollapsen mot Roma i den siste, avgjørende kampen, og ikke minst Champions League playoffen mot Dinamo. Glimt er naturligvis stort sett underdog i disse kampene, men resultatene har uansett ikke stått i samsvar med prestasjonene. Det må man snart gjøre noe med, i hvert fall om man vil trenge seg inn i Champions Leagues trange nåløye.

Heldigvis er det ikke én enkelt syndebukk å kritisere. Vi nevner i fleng: Odin Bjørtufts straffeforseelse og røde kort på overtid borte, Nino Zugelj burde selvsagt avgjort begge kampene (bommen på åpent mål er det verste jeg har sett live noensinne), Jens Petter Hauge burde scoret to hjemme, og han brenner altså helt upresset fra fem meter, fem minutter på overtid(!), Albert Grønbæk sviktet alle med sin utvisning da Glimt hadde Ajax på gaffelen med én mann mer (og var ellers uvanlig usynlig så lenge han spilte, i stor kontrast til bortekampen) og Kjetil Haugs tabbe (ja, han har vært strålende i begge kampene, men på slutten av andre ekstraomgang hadde han plutselig spenst som en tepose).

Sjansene og stolpeskuddene florerte. Ifølge enkelte statistikker vinner Glimt sjansestatistikken 12–2…

Skuffelse til side; å ryke ut på nåværende tidspunkt kan være fordelaktig for årets høydepunkt, nemlig Champions League-kvalifiseringen i sommer. Mye forskning antyder at fotballag gjerne får en formdupp midtveis i sesongen dersom de er forpliktet til å prestere hele kalenderåret. Det er bare å sjekke sesongoppkjøringene i henholdsvis 2022 og 2023, og se hvordan sesongene utviklet seg ulikt. Nå får man halvannen måneds oppkjøring, hvor laget kan settes og ting terpes på feltet. Det vil man høste fruktene av på sensommeren, når alt kulminerer.

Flere av spillerne holder antagelig Champions League-nivå allerede, i hvert fall etter Berg (hva må han egentlig gjøre for å få toppkarakter på børsen?), Evjen, Grønbæk, Gundersen og Bjørkans opptredener i disse kampene å bedømme, og Hauge blir nok enorm med litt tid.

Aldri har Glimt sett bedre ut før seriestart.

2024 er året da alt kan skje.-

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Året der alt er mulig - Mads Skauge
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Året der alt er mulig

8 0
26.02.2024

Bodø/Glimt

Noen kvelder er mer spesielle enn andre. Supporterne mobiliserte, med både fyrverkeri om natten, og rekordoppmøte på supportervors på Bådin før kamp og i tog til stadion. Myra var utsolgt. Laget leverte en topprestasjon i nærheten av maksnivået sitt, men det viktigste i fotball manglet: Å sette ballen i mål, og unngå at motstanderen gjør det på langt billigere måter.

Sjelden har vi sett et større spillemessig overtak med tapsutfall i en fotballkamp. Glimt overkjører altså stormakten Ajax, rundspiller de fullstendig, attpåtil utenfor sesong, med en nødløsning på spissplass, med en målvakt som har vært i klubben i to uker, og med nysigneringer på stopper- og vingplass. Det skal ikke være mulig, men Glimt bryter fotballens naturlover nok en gang – bare at det denne gang ikke ga uttelling i form av seier.

Det verste av alt er at man faktisk sitter med følelsen av at dette Glimt-laget, om de hadde passert Ajax som fortjent, kunne vunnet hele turneringen. Så gode er vi.

Når denne kampen skal formidles til yngre generasjoner i fremtiden, må i hvert fall vi som var der aldri glemme at........

© Avisa Nordland


Get it on Google Play