Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
MortenP mener skjønn er VARs problem, og setter likhetstegn mellom offside og mållinjeteknologi som objektive fakta. Det er i beste fall naivt.
Han tror VAR blir bra, bare dommerne enes om felles list. Det er imidlertid umulig, for nyansene er mange og hårfine. «VAR er genialt om det brukes riktig». Men «så lenge skjønn er en faktor, fordi man ikke enes om rett og galt, virker VAR mot sin hensikt», sier han.
Men dømming er nettopp gråsoner, og blir aldri svart-hvitt! Ukentlig, i alle VAR-turneringer, er dommere uenige. Det er fotballens natur. Instansene bak VAR-innføringen, forstår ikke dette. Heller ikke MortenP.
Cupfadese-debatten viser nettopp dette. Lista varierer fra kamp til kamp, dermed er VAR sjakk matt. «På grunn av at lista er høy, lar han spillet gå. I en annen kamp, med lavere list, hadde han kanskje dømt frispark til Molde», sier dommersjefen!
«Det er bruken som kritiseres, ikke verktøyet. Det er menneskene som gjør VAR forhatt, ikke teknologien. Den eneste måten VAR kan tilfredsstille en stadig sintere menighet, er om den videoassisterte dømmingen begrenses til det som de facto er clear and obvious», fortsetter MortenP.
Nei, grunnen til at VAR ikke fungerer er nettopp clear and obvious-logikken. Dommerfeilene må nemlig være clear and obvious nok! Men knapt noe lar seg entydig definere etter denne logikken, tydeligvis heller ikke cupfinalens straffesituasjon.
Merk at dette også gjelder offside, som ikke representerer en objektiv fasit, og som derfor ikke kan sidestilles med uomtvistelig mållinjeteknologi, slik MortenP gjør. Når angriperen spurter mot mål, og forsvareren motsatt vei, viser beregninger at offsidelinjen kan flytte seg flere centimeter på én hundredel.
Dessuten må bildet fryses når pasningsleggers fot treffer ballen, ikke idet den forlater den, noe som også er høyst vilkårlig.
Slik er VARs problemer prinsipielle. Derfor ser vi de samme problemene overalt, ikke bare i Norge!
VAR har to hovedproblemer. For det første blir fotball mer urettferdig, ikke mer rettferdig, som er målet. Clear and obvious-logikkens iboende problem, er at dommerne skal la spillet gå ved den minste tvil, slik at VAR kan gripe inn etterpå.
Det er ofte tvil, så mange situasjoner passerer. Men VAR tar kun store dommerfeil, som det i tillegg er umulig å entydig enes om hva er. Slik gir VAR flere dommerfeil, og dermed mer urettferdighet.
Og, dersom nøkkelsituasjonen mot formodning blir endret korrekt av VAR, betyr uansett ikke det at rettferdigheten nødvendigvis øker. VAR har nemlig som utgangspunkt at situasjonsrekker kan splittes og enkeltsituasjoner tolkes isolert, men fotball er et sammenhengende spill hvor den ene situasjonen glir over i og påvirker den neste.
Et feildømt frispark på egen halvdel eller et feildømt innkast, kan nettopp lede til scoringssituasjoner. Små dommerfeil får altså store konsekvenser, men VAR overser disse.
Dette eksempelet er beskrivende: Angriper dytter forsvarer slik at forsvarers arm treffer angriper. Det riktige er frispark til forsvarer, men feilen er ikke stor nok for VAR. Resultatet ble straffe til angriper, altså mer urettferdighet, ikke mer rettferdighet.
I sum gjør VAR at flere lovbrudd tidligere umiddelbart straffet, går ustraffet. Avventende dømming i påvente av VAR, gir slik flere dommerfeil og mer urettferdighet, også om nøkkelsituasjonene i seg selv blir riktige.
For det andre kveles øyeblikket. Fotball er ikke verdens største kultur på tross av at det scores lite, men fordi det scores lite. Hvert mål har derfor stor verdi. Det gir flere overraskelsesseire, og gjør at scoringer har vært feiret mer enn i målrike idretter.
I for eksempel håndball har David dårligere odds mot Goliat, og det er dessuten liten grunn til scoringsjubel, for det kommer gjerne en ny scoring like etter.
VAR umuliggjør uhemmet feiring. Man har alltid VAR i bakhodet. Avmålte følelser er konsekvensen. VAR ødelegger derfor en del av fotballens popularitetsgrunnlag. For mange er nok ikke VAR nok til at man mister fotballinteressen, men fotball blir mindre engasjerende for mange. Det er alvorlig.
Det er øyeblikkene vi husker. «Er det straffespark?!», ropte Arne Scheie. Tenk hvis svaret til Lars Tjærnås var «det blir interessant å se hva VAR sier.» Det er dette vi mener med å «drepe øyeblikket».
Barndommens beste minne er fars feiring av landslagets seneste mesterskapsmål, i 2000. Han hoppet spontant, og slo hull i taket. Det går ikke med VAR. Fotball blir dermed mindre emosjonelt.
Uansett teknologi- og dommerkvalitet, består altså problemene! Selv en VAR-sjekk på fem sekunder, kveler øyeblikket. VAR er dødfødt, og stadig flere innser det, med tiden kanskje også MortenP.
Superligaens død illustrerte supportermakten. VAR må vekk!
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
visit website
