Gaza
I krig går det dessverre alltid med sivile liv. I krigen i Libya, der Norge deltok aktivt, gikk 250 000 arabiske liv tapt, hvorav 73 000 arabiske barn, ifølge Human Rights Watch. Våre politikere og mainstream media gjorde ikke større vesen av dette, og demonstrantene våre holdt seg hjemme – her var det ingen jøder de kunne klandre.
Hallgrim Berg, historiker og stortingsrepresentant i 15 år og delegat til Europarådets parlamentarikerforsamling i fem år, opplyser at det historiske forholdstall for tap av liv mellom sivile og stridende i krig er ca. 10 til 1.
Normalt blir altså forferdelige ti ganger så mange sivile som stridende drept i en krig!
I Gaza er forholdet utrolige 2 til 1!
Israel er kanskje verdens mest avanserte og effektive militærmakt. Hadde Israel ønsket arabisk folkemord, ville Gazas befolkning vært utryddet for lengst, og forholdstallet mellom drepte sivile og stridende ville ligget milevidt over det historiske gjennomsnitt for krig.
Men Gaza ligger altså bare på en utrolig femtedel av dette.
Spesielt utrolig er dette lave forholdstallet når vi vet at Hamas gjør sitt ytterste for å plassere Gazas sivile – fra babyer til oldinger – som skjold de selv kan dekke seg bak. Stikk i strid med internasjonale bestemmelser for krigføring.
I tillegg må tall for sivile tap som Hamas oppgir, alltid etterprøves. Tysklands justisminister, Marco Buschmann, advarer mot å forveksle Hamas med et nyhetsbyrå. Slik Norge i stor grad synes å gjøre. Til vanlig er tallene fra Hamas upålitelige. Som da en rakett slo ned utenfor Al Ahli-hospitalet i Gaza City den 17. oktober. Meldingen fra Hamas til omverdenen var at en israelsk rakett hadde blitt skutt mot hospitalet og hadde drept minst 500 pasienter og medisinsk personell.
Etterforskning viste at det riktige tallet var ca. 50 drepte, at nedslaget var på parkeringsplassen utenfor hospitalet, og at raketten var et feilskudd fra Islamic Jihad.
Mange sivile Gaza-borgere blir drept av Hamas´ og Islamic Jihads egne feilskudd. Av de over 13 000 rakettene som er avfyrt mot Israel siden 7. oktober har rundt 2000 endt opp med å eksplodere inne på Gazastripen ifølge IDF.
Og så har vi skillene sivile/stridende og barn/voksne når det dreier seg om 15-16-17-åringer som er trent og fullt utstyrt som kampsoldater av Hamas. Heldigvis får vi etterhvert øynene opp for det problematiske ved å regne slike som sivile og som barn nå som vi i Skandinavia begynner å få dette innpå oss selv. Her ser vi i dag hva 15-åringer og de som er yngre kan utføre av vold og drap under beskyttelse av at de regnes som barn. Det tidligere fredelige Sverige er blitt et samfunn som rystes av dødelig gjengkriminalitet med kynisk bruk av barnesoldater. Etter hvert mer lik den hverdag israelere lever i.
Ellers er det interessant å merke seg at når NRKs journalister viser til informasjon fra Israels side, er formuleringene oftest «Israel hevder» og «Israel påstår», mens «Gazas helsemyndigheter melder eller opplyser». Uten noen problematisering av disse helsemyndighetenes forhold til Hamas.
I krigssituasjoner er det en god regel å være kritisk til begge parter. Og når påstand står mot påstand foreslår Hallgrim Berg følgende vurderingskriterier:
«Kva slags menneskesyn og samfunnsmodell går partane inn for? Står dei i praksis for demokrati eller klanvelde og diktatur? Vil dei ha fridom og mangfald eller einsretting i religion og livssyn? Ytringsfridom eller sensur? Kvinnene ned i tvang og underkasting? Minoritetane? Og kva med frie media og frie val? Svara på slike og liknande spørsmål gjer det lettare å finne ut kven av partane i Gaza som fortener sympatien og hjelp til å vinne.»
Norges medie-narrativ er at Israels mål og Israels glede er å bombe hospitaler, skoler og barnehager i sitt forsøk på arabisk folkemord. Ingen problematisering i forbindelse med hvem som forskanser seg inne på disse stedene eller hva som er skjult der. Ingen pekefinger mot Hamas når de menneskene terroristene tvinger foran seg, må ta imot skuddene som er ment for Hamas selv.
Anklagene om israelsk folkemord på arabere sitter løst blant norske politikere, journalister, kjendiser og demonstranter. Men hva sier mennesker med fagkunnskap om dette?
De avviser blankt påstanden om folkemord fra Israels side.
De hevder at Israelske styrker utviser en utrolig evne til å skjerme nettopp sivilbefolkningen på Gaza. Hvilket avspeiler seg blant annet i det ufattelig lave forholdstallet mellom tap av menneskeliv hos sivile og stridende.
Blant mange internasjonale tungvektere innen krigens folkerett som hevder dette med tyngde, er oberst Richard Kemp, CBE, og den norske folkerettsekspert og konfliktforsker Cecilie Hellestveit.
Kemp var øverstkommanderende for de britiske styrker i Afghanistan. Han har omfattende kamperfaring fra en lang rekke krigsskueplasser rundt om i verden, ofte sammen med styrker fra andre vestlige land. Han hevder at hva angår etisk krigsføring, så ligger Israel langt over noe annet land.
Dr Hellestveit er jurist og samfunnsviter med stor internasjonal tillit og en imponerende liste av internasjonale toppverv på begge sider av Atlanterhavet. Hun er ekspert på krigens folkerett og kanskje Norges fremste ekspert på Midtøstens konflikter, som hun har skrevet flere bøker om. Hennes vurdering faller sammen med Kemps og støtter ikke NRKs narrativ om Gaza. Så unngår da selvfølgelig NRK Dagsnytt å bringe inn hennes kunnskaper og innsikt. Der foretrekkes i stedet journalist-´eksperter´ i tradisjonen etter i Odd Karsten Tveit.
Israel krenker altså ikke noen folkerett og bedriver ikke noe folkemord. Men krig er bare grusomt! Ord makter ikke å fange en krigs ufattelige grusomhet og smerte. Menneskets sinn er ikke skapt til å ta denne slags forferdelse inn over seg. Men Israel krenker altså ingen folkerett og bedriver altså intet folkemord i denne krigen der selve landets eksistens står på spill.
Hva angår påstanden om at Israel forsøker å foreta folkemord på arabere, så må dette være verdenshistoriens mest mislykkede forsøk på folkemord. Araberne som valgte å bli i Israel i 1948, fikk fulle borgerrettigheter, og har økt kraftig i antall siden da. Israels arabere er representert i alle landets ledende posisjoner, til og med i både parlament og høyesterett.
Israel frigjorde Gaza fra egyptisk militær adminstrasjon i 1967, og hadde ansvar for enklaven frem til 2005. I løpet av disse 38 årene viser FN-statistikk at også Gazas arabiske befolkning økte betydelig. Sammen med det ufattelig lave forholdet mellom sivile og stridende drepte på Gaza, hvordan rimer dette med påstand om arabisk folkemord?
Faktum er at Israel vel er det eneste naboland til palestina-arabere som bryr seg om dem.
Jordans regjering har null sympati for palestina-arabere. Spesielt etter at PLO for noen år siden prøvde å gjøre statskupp i Jordan og avsette deres konge. De ble bekjempet militært og kastet ut av landet. Egypts regjering tør ikke slippe Gazas befolkning over grensa, ikke engang midlertidig, slik at de kan være helt trygge mens Israel bekjemper Hamas. Egypt er livredd for da å få inn Hamas-krigere forkledd som sivilister. Disse vil styrke deres eget Islamic Brotherhood, som er en alvorlig trussel mot landets regime.
Hva da med Israel? Forut for denne krigen sørget Israel for at rundt 500 lastebiler daglig kom inn i Gaza fra Israel med varer for sivilbefolkningen, størstedelen bygningsmaterialer, men rundt 70 med mat og nødhjelp. Per 25. februar har Israel greid å øke dette fra 70 til 245 lastebiler daglig med mat, vann, medisinsk utstyr og drivstoff. Siden 7. oktober har Israel lagt til rette for over 13 000 lastebillass med over 250 tonn med nødhjelp til befolkningen på Gaza (kilde: COGATs Twitterkonto). Som Hamas dessverre hensynsløst har konfiskert i betydelig grad og ført ned i sine tunneler mens sivilbefolkningen i stor grad måtte klare seg uten. Når skal NRK og norske mainstream media begynne å stille kritiske spørsmål ved Hamas´ ansvar for sivilbefolkningens lidelser?
Til sist. Våpenhvile og forhandlinger dreier seg ikke om å få slutt på krigen, men om å skape en pause frem til krigen kan fortsette under mer gunstige betingelser for Hamas.
De som ber Israel stanse sine militære operasjoner mot Hamas, har det til felles at de ikke har noe konkret forslag om hva Israel i stedet kan gjøre som vil få bukt på denne terrorgruppen som jo i sitt charter dyrt og hellig har lovt å fortsette sine angrep mot sivile og militære israelere helt til nasjonen Israel er fullkomment utradert.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Donald Low
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
visit website
