Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi ønsker alle innbyggere, frivillig sektor, næringsliv og andre offentlige myndigheter med, for å dele sin kompetanse, drivkrefter og innspill til løsninger. Bare sammen klarer vi å skape et robust og vitalt lokalsamfunn, innenfor naturens og planetens tålegrense.

Bodøværinger er svært opptatt av naturen, den er verdifull for oss alle. For naturbaserte næringer er den selve livsgrunnlaget. For innbyggerne er den en uvurderlig kilde til rekreasjon, fysisk og mental helse, mening og tilknytning til steder, og tilstedeværelse i nuet. For besøkende er den ofte selve attraksjonskraften. Det er ikke tilfeldig at den arktiske naturen vår danner en vakker og sterk ramme for kulturhovedstadsåret. Og selvsagt har naturen en verdi i seg selv; den har oppstått uavhengig av menneskeheten, og det er sånn sett vår plikt å sikre at vi ikke fortrenger verken arter og leveområder.

Bodø skal være en kommune der næringslivet får de beste vilkår, og som styrker grønn konkurransekraft, det vil si fortsatt lønnsomhet og andeler i et marked som endres i takt med miljøpolitiske rammebetingelser. FNs naturtoppmøte vedtok i 2022 høye mål og en ny internasjonal avtale for å bevare naturen. Framover vil investeringer og lånebetingelser kreve rapportering på netto naturtap ved virksomheten i tråd med EUs taksonomi blant annet. Årsaken er at om lag halvparten av den globale økonomien er helt eller delvis avhengig av naturen, ifølge en rapport fra Verdens økonomiske forum. Dersom naturgrunnlaget svikter, svikter også verdiskapingen.

Den siste uken har vist hvordan skred i vår region, gjør både samfunnet og næringslivet sårbart for endringer i nedbørsmønsteret. I februar mottar regjeringen en rapport fra Naturrisikoutvalget, som har vurdert hvordan naturtap og tiltak for å stanse dette, gir økt risiko for norsk næringsliv. Alle er derfor tjent med å dempe risiko som følge av klimaendringene, som flom, skred, ras, stormflo m.m. Intakte økosystemer og naturbaserte løsninger er svært viktig i planlegging av lokal og regional beredskap. Ved store nedbørmengder blir vannet forsinket, flommen blir lavere, og skadene på hus og veier blir mindre. Noen planter i våtmark kan suge opp vann tilsvarende 40 ganger sin egen vekt.

Naturen kan derfor bli en nøkkelfaktor i både offentlige og private regnskap. Men endrede rammebetingelser kan også gi store muligheter for dem som bidrar til å styrke grønne løsninger i samfunnsutviklingen. Ifølge den europeiske sentralbanken kan naturpositive løsninger (som bidrar til økt naturmangfold) generere opp mot $10 milliarder i årlig forretningsverdi innen 2030.

Norske kommuner forvalter 83 % av landets areal og har gjennom dette stor påvirkningskraft. Bodø har et sterkt fokus på fortetting av byen. Dagens flyplassområde, som i framtiden skal bli ny bydel Hernes, er et godt eksempel på hvordan nedbygd areal kan transformeres til nye byggetomter, i stedet for å bygge ned natur og matjord. Fram til overtakelsen i 2029, har kommunen store arealreserver i delvis nedbygd areal, såkalte grå områder, som kan transformeres til bolig og næringsareal gjennom fortetting og ny regulering. Derfor kunne vi ved forrige rullering av arealplanen (2022–2032) gjennomføre en planvask, det vil si tilbakeføre utbyggingsareal til LNFR, uten at veksten gikk ned. Dette ga oss en 2. plass i miljøkåringen til kommunebarometeret. Posisjonen i bystyret ønsker å sikre videre utvikling innenfor rammen av arealnøytralitet.

Samtidig er det viktig å diskutere utfordringer, blant annet knyttet til utbygging av fornybar og klimavennlig energi, også i vår kommune og fylke. Særlig vindkraft, økt kapasitet på overføringsnettet, mineralenergi og kjernekraft kan være aktuelt i vår kommune og region. I tillegg er vekst innen havbruk, særlig landbaserte anlegg, arealkrevende. Men verdens befolkning trenger mer mat og sjømat er svært bærekraftig i forhold til det meste av annen matproduksjon. I H-V og FrP sin politiske erklæring har vi pekt på potensialet med lukkede sjøbaserte anlegg, spesielt og tang og tare. Slik virksomhet kan foregå uten varige naturinngrep.

Det skal de neste årene bygges ny lufthavn i Bodø, som vil legge beslag på viktige naturområder, midlertidig og permanent. Økologisk kompensasjon, naturrestaurering, fortetting og gjenbruk av bygg og arealer er derfor begreper som dukker stadig oftere opp.

Gjennom året ønsker vi deres innspill til hvordan naturen skal ivaretas, gjennom ny samfunnsplan, arealplan, kystsoneplan, klimaplan og mye mer. Først ut er handlingsplan naturmangfold, som allerede ligger ute på høring. Planen gir en oversikt over kommunens fokus på parker og byrom, ville pollinerende insekter, bytrær, skjøtsel av friluftsområder, bekjempelse av fremmede arter, fugleforvaltning, landbruk, og økt kompetanse og forståelse for hvor viktig naturen er.

2024 blir et viktig år for kulturen i vår region. Men i naturens tegn. Onsdag 24. januar holder vi et åpent folkemøte om handlingsplan naturmangfold i Folkeforum. 31. januar inviterer vi bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen til kompetanseforum, med muligheter for faglig påfyll fra noen av landets beste konsulenter innen finans og byutvikling. Vi håper på spennende dialog på disse, og andre møteplasser, i løpet av året vi så vidt har startet på. Velkommen!

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Bodøværinger er svært opptatt av naturen, den er verdifull for oss alle. - Odd Emil Ingebrigtsen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Bodøværinger er svært opptatt av naturen, den er verdifull for oss alle.

8 0
19.01.2024

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi ønsker alle innbyggere, frivillig sektor, næringsliv og andre offentlige myndigheter med, for å dele sin kompetanse, drivkrefter og innspill til løsninger. Bare sammen klarer vi å skape et robust og vitalt lokalsamfunn, innenfor naturens og planetens tålegrense.

Bodøværinger er svært opptatt av naturen, den er verdifull for oss alle. For naturbaserte næringer er den selve livsgrunnlaget. For innbyggerne er den en uvurderlig kilde til rekreasjon, fysisk og mental helse, mening og tilknytning til steder, og tilstedeværelse i nuet. For besøkende er den ofte selve attraksjonskraften. Det er ikke tilfeldig at den arktiske naturen vår danner en vakker og sterk ramme for kulturhovedstadsåret. Og selvsagt har naturen en verdi i seg selv; den har oppstått uavhengig av menneskeheten, og det er sånn sett vår plikt å sikre at vi ikke fortrenger verken arter og leveområder.

Bodø skal være en kommune der næringslivet får de beste vilkår, og som styrker grønn konkurransekraft, det vil si fortsatt lønnsomhet og andeler i et marked som endres i takt med miljøpolitiske rammebetingelser. FNs naturtoppmøte vedtok i 2022 høye mål og en ny internasjonal avtale for å bevare naturen. Framover vil investeringer og lånebetingelser kreve........

© Avisa Nordland


Get it on Google Play