Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Brennhete debatter i forbindelse med endring i skole og barnehagestruktur har fokusert på hva som er «rett bruk» av kommunale penger. Dette engasjementet synes jeg er veldig bra. Jeg har registrert mange gode kritiske/engasjerte innlegg om feil bruk av kommunens penger. Også ANs Per Torbjørn Jystad har i en god kommentar satt søkelys på dette. Skattepenger skal alltid brukes kritisk, med respekt for at det er innbyggernes penger og fokus på hva som er kommunens viktigste oppgaver.
Bodø har investert for mye og fått for mye gjeld. Etter min mening er det dessverre også noen «feilinvesteringer» som f.eks. konkurransebasseng, men det kan vi ikke gjøre noe med nå.
Bodø kommune har også kostnadsutfordringer på sin drift og vi brukte i 2022 342 millioner mer pr. år på vår drift enn sammenlignbare kommuner (iht. analyse fra Agenda Kaupang).
Samtidig må vi forholde oss til at det som er gjort er gjort og så må vi se framover. Ikke bruke mer enn vi har og prioritere enda bedre.
«En robust kommuneøkonomi vil skape trygghet og forutsigbarhet for medarbeiderne og sikre velferdstjenestene som Bodø kommune leverer.»
Sitatet er hentet fra Bodø Høyres valgprogram. Å få orden på kommuneøkonomien er en av grunnene til at jeg ønsket å stille til valg som ordfører, etter å ikke vært del av bystyret siden 2011.
I mange år har kommunen brukt midler over bæreevne. I dag er de fleste fondene tømt og gjelden skyhøy. Kommunen er skyldig ca. 5,5 milliarder kroner. På to år har finanskostnadene økt med hele 150 millioner kroner. Sånn går det dessverre når kommunen har lånt over anbefalt nivå, og ikke rustet seg for nedgangstider.
«Det skal god rygg til å bære gode tider» heter det i et visdomsord. Får man økte inntekter har kostnadene en tendens til å følge etter – enten det gjelder oss som privatpersoner eller kommunen. Kommunen har ikke klart å sette av noe for dårlige tider og derfor er vi blitt altfor sårbare. Noe av årsaken er også manglende politisk evne/vilje til å prioritere og en slags tro på at det blir sikkert bedre neste år. Vi har trodd at vi hadde bedre råd enn vi hadde. Derfor har vi gradvis malt oss inn i et hjørne med elendig økonomisk handlefrihet som vi må komme ut av.
Vi kan ikke si at den økonomiske situasjonen er helt uventet. Allerede i 2018 skrev kommunens administrasjon ved rådmann Rolf Kåre Jensen: «Rådmannen vurderer det slik at kommunen ikke lengre har økonomisk handlefrihet, og det er alvorlig. Kommunens inntektsgrunnlag er ikke tilstrekkelig til å bære tjenesteproduksjonen som er planlagt for kommende økonomiplanperiode.»
Likevel har bystyret valgt å gjøre mange kostbare investeringer for å bygge byen videre. De aller fleste har hatt brede flertall i bystyret. De største investeringsprosjektene er nye skoler til ca. 1 milliard (Tverlandet, Mørkvedbukta og Aspåsen), nytt rådhus til ca. 650 millioner, kommunalt parkeringshus i kvartal 99, Stormen konserthus til ca. 1,2 milliarder i 2014 osv.
Det har ikke vært enstemmighet rundt alt. De siste ti årene har Høyre for eksempel sagt nei takk til rulleskianlegg, utbyggingen av kommunalt parkeringshus i kvartal 99 og det nye konkurransebassenget. I sum utgjør dette investeringer for anslagsvis 550 millioner som kunne vært brukt på viktigere områder som skole og eldreomsorg, eller spart for dårligere tider.
I dag er krisen et faktum. Vi har ingen reserver å hente fra. Her må vi ta tak selv dersom vi skal få noe gjort. Dagens bystyre må ta krisen innover seg å etter beste evne gjennomføre nødvendige tiltak.
Renteutgiftene øker betydelig. Helsesektoren har et prekært behov for kompetent personale, og utgifter til vikarbyrå i kommunehelsetjenesten nådde dramatiske høyder i 2023 med 90 millioner (mot 30 millioner i 2021). Samtidig går kommunens skatteinngang ned som følge av dyrtiden vi er inne i.
Bodø Høyre gikk til valg på å innføre et bunnfradrag for eiendomsskatt på 12,5 millioner i 2023, som skal øke utover valgperioden. Vi har startet å innfri løftet fordi Bodø er blitt en for kostbar by å bo i, og for oss har det ikke vært et alternativ å sende en økt regning til innbyggerne.
Dette betyr at vi må gjøre grep. På kort sikt innebærer det at vi må ta ned kommunal aktivitet på ikke prioriterte områder. Samt nedbemanne, samlokalisere, selge eiendeler og innføre investeringsstopp. Rett og slett må vi se på alt kommunen foretar seg. Det smerter, men er nødvendig. Det kommer til å gi resultater.
Samtidig bruker jeg mye av min tid som ordfører til å jobbe for å få til ny utvikling med nye arbeidsplasser. Dette arbeidet vil også gi resultater på sikt og vi må fortsette å arbeide strategisk for å få på plass flere arbeidsplasser.
Flere arbeidsplasser vil kunne føre til mer skatteinntekt og generere annen form for positiv aktivitet. Her har vi svært mange muligheter, men de blir ikke en realitet av seg selv. Det krever aktivt arbeid og at vi tilrettelegger samt gjør det enkelt og gunstig å drive virksomheter her.
Satsingen på Ny By Ny Flyplass vil bidra til ny utvikling og aktivitet. NBNF vil etter min mening kunne gi svært gode inntekter til kommunen. Ny By skal for eksempel legge grunnlag for nye bedrifter og vi får viktige ringvirkninger i milliardklassen under byggeperioden av den nye flyplassen. Prosjektet muliggjør byutvikling i et femti til hundreårsperspektiv.
Den neste utfordringen vi må ta tak i for å legge til rette for etableringer er bedre strømforsyning i kommunen. Framtidens arbeidsplasser krever betydelig mer strøm enn det som i dag er tilgjengelig på Bodøhalvøya.
Vi skal komme oss gjennom den økonomiske krisen. Bodø skal fortsatt utvikles, men dette må skje mer fornuftig og langsiktig enn det til nå har gjort. Vi må få kontroll på den offentlige pengebruken, få tilbake økonomisk handlefrihet og tilrettelegge for ny aktivitet og fortsatt gode offentlige tjenester.
Et ordtak sier at «det er bedre å snuble i rett retning enn å gå i faste lange steg feil vei». Bodø har vært igjennom økonomiske kriser før og vi skal komme oss igjennom denne krisen også. Det gjør seg ikke av seg selv. Det er ingen enkle store magiske løsninger. Det er mange tiltak som i sum skal gi oss tilbake økonomien slik at vi ikke bare har vilje, men også evne til å satse.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Nå er det tid for handling!
14
1
09.04.2024
Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Brennhete debatter i forbindelse med endring i skole og barnehagestruktur har fokusert på hva som er «rett bruk» av kommunale penger. Dette engasjementet synes jeg er veldig bra. Jeg har registrert mange gode kritiske/engasjerte innlegg om feil bruk av kommunens penger. Også ANs Per Torbjørn Jystad har i en god kommentar satt søkelys på dette. Skattepenger skal alltid brukes kritisk, med respekt for at det er innbyggernes penger og fokus på hva som er kommunens viktigste oppgaver.
Bodø har investert for mye og fått for mye gjeld. Etter min mening er det dessverre også noen «feilinvesteringer» som f.eks. konkurransebasseng, men det kan vi ikke gjøre noe med nå.
Bodø kommune har også kostnadsutfordringer på sin drift og vi brukte i 2022 342 millioner mer pr. år på vår drift enn sammenlignbare kommuner (iht. analyse fra Agenda Kaupang).
Samtidig må vi forholde oss til at det som er gjort er gjort og så må vi se framover. Ikke bruke mer enn vi har og prioritere enda bedre.
«En robust kommuneøkonomi vil skape trygghet og forutsigbarhet for medarbeiderne og sikre velferdstjenestene som Bodø kommune leverer.»
Sitatet er hentet fra Bodø Høyres valgprogram. Å få orden på kommuneøkonomien er en av grunnene til at jeg ønsket å stille til valg som ordfører, etter å ikke vært del av bystyret siden 2011.
I mange år har kommunen brukt midler over bæreevne. I dag er de fleste fondene tømt og gjelden skyhøy. Kommunen er skyldig ca. 5,5 milliarder kroner. På........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
