Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Barnehage- og skolebehovsplanen (BSBP) som nylig var på høring, handler om å redusere kostnader til skolebygg gjennom økt utnyttelse av arealer. Å flytte elevene ved Østbyen og Alstad til andre skoler, samt sanere skolebyggene, er en sentral del av de strukturelle endringer i BSBP som er anslått til å gi 74 mill. kr pr. år i besparelser. Jeg vil i det følgende prøve og vise at dette er basert på sviktende forutsetninger.
Utgangspunktet for beregningen av frigjorte midler er vist i kap. 2.6 i tabell 2 i BSBP. Samlet behov for investeringer til etterslep vedlikehold, oppgradering og nybygg for de sju årene 2024 -2030 er estimert til 2.981 mrd. kr. Dette blir et gjennomsnitt på 426 mill. kr pr. år.
Dette er helt urealistiske tall sett i forhold økonomiplanen for 2024 – 2027, hvor det i 4-års perioden er satt av 142 mill. kr til skolebygg og uteområder. Det betyr 36 mill. kr pr. år.
Nevnte oversikt i tabell 2 er heller ikke samstemt med andre investeringer i kommunen eller med de rammene for låneopptak som er anbefalt i den siste perspektivanalysen. Den er ikke forankret i noe vedtak. Det må derfor være uheldig med tanke på å skape tillit til tall og økonomi at administrasjonen prøver å fremstille en fiktiv plan for investeringer som en reell investeringsplan.
I denne fiktive planen er det satt av 286 mill. kr til ny skole for 350 elever for Østbyen i 2024. Ved å legge ned skolen nå hevdes det at Bodø kommune dermed sparer/frigjør 286 mill. kr eller 18.5 mill. kroner i årlige finansieringskostnader. Dette er imidlertid penger som ikke eksisterer i noe budsjett.
Den fiktive investeringsplanen illustrerer imidlertid at nedleggelse av Østbyen, vil kunne gi merkostnader på til sammen 1.1 mrd. kr ved andre skoler som skal utnyttes bedre ved å få tilført elevene fra Østbyen. En stor barneskole på Saltvern som skal ta imot 200 elever fra Østbyen vil ifølge tabell 2 alene koste 465 mill. kroner! For å ta imot ungdomsskoleelver fra Saltvern ved Bankgata, må det ifølge planen investeres 368 mill. kroner. Det ble ikke nevnt noe om dette i planen i 2022 til tross for at vi i FAU Østbyen etterspurte informasjon om slike mulige konsekvenser.
I oppsummeringen skrives følgende: «Den endelige rekkefølgen og prioriteringen av prosjektene vil bli behandlet våren 2024.» Her antydes det at dette ikke er en reell plan.
Administrasjonen har imidlertid lagt opp til at Østbyen og Alstad skal legges ned av bystyret 21. mars og får dermed ikke være med i en prioritering i en mer seriøs investeringsplan som skal presenteres senere.
Dette er en underlig saksbehandling. Vi viser her til kommunelovens § 13.1 som sier: «Kommunedirektøren skal påse at saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet. Utredningen skal gi et faktisk og rettslig grunnlag for å treffe vedtak.» Den fiktive investeringsplanen er åpenbart ikke et slikt grunnlag. Får dette noen konsekvenser, eller blir det forbigått med taushet?
I et innlegg i AN 26.1 kunne det se ut til at posisjonens ledere aksepterte kommunedirektørens vurderinger og beslutningsgrunnlag basert på den fiktive investeringsplanen i det de skriver: «Å opprettholde disse skolene, vil utløse et betydelig investeringsbehov. Før vi beslutter å bruke flere hundre millioner kroner på slik oppgradering, må vi derfor stille oss det vanskelige spørsmålet om en av dem – eller begge – heller burde legges ned.»
Det er derfor grunn til å gi ros til de som ba om å få en nærmere vurdering av tilstanden ved nevnte skoler. I en pressemelding fra Bodø kommune 7.2 er budskapet at Østbyen og Alstad kan drives videre i åtte år fram til 2032 uten nybygg ved at det iverksettes en vedlikeholdsplan. For Østbyen er den estimert til 12 mill. kroner over fire år. Ingen av de nevnte tiltakene her, kan karakteriseres som kritiske for dagens drift.
Dette er en helt annen konklusjon enn den som er basis for beregninger av besparelser i BSBP. Det må få konsekvenser for den innstillingen som kommunedirektøren skal legge fram for Velferdsutvalget i uke 9.
I utkastet til BSBP kap. 2.6.2 konkluderes det med følgende:
«Gjennomføres investeringene iht. planen over vil kommunen ha moderne barnehage- og skolebygg som legger til rette for å levere gode tjenester. Det å prioritere disse investeringsmidlene iht. til plan er i noen tilfeller helt nødvendig og en forutsetning for videre tjenesteproduksjon, i andre tilfeller er det vesentlig for å etterleve klimamål, universell utforming og tilfredsstillende lærings- og arbeidsforhold for barn og ansatte.»
Dette må kunne sies å være «musikk i ørene» for politikere som vil det beste for skolene i Bodø. Det kan imidlertid oppfattes som om en nedleggelse av Østbyen og Alstad er en av forutsetningene for å oppnå disse gode målsettingene, mens realitetene er at det faktisk ikke er økonomi til å gjøre det kommunedirektøren her beskriver, helt uavhengig hva som gjøres med nevnte skoler.
Jeg antar på denne bakgrunn at bystyret må håndtere behovet for vedlikehold og oppgradering av barnehager og skoler på en annen måte enn det som så langt er gjort. Troen på at alle skoler skal kunne bli tidsriktige innen overskuelig fremtid, må nok revurderes. Det vil ikke være rom for å bygge nye flotte skoler som gir økt gjeld og nye årlige kostnader i form av renter, avdrag og avskrivninger. Her må rammene tilpasses en ny økonomisk virkelighet, der vedlikehold og oppgraderinger vektlegges og prioriteres der det er mest kritisk i forhold til videre drift med den innfrastrukten en har.
Jeg oppfatter at Velferdsutvalgets mandat primært er å behandle faglige forhold knyttet til barnehager -og skoler. Det bør derfor kunne bli en viktig del av den innstillingen de vil fremme, selv om det ikke er dette som er vektlagt i BSBP. Mer enn 300 høringsuttalelser og en rekke avisinnlegg bør gi et godt grunnlag for å gi noen råd til bystyret på dette området.
Ifølge reglement for folkevalgte organ i Bodø kommune, skal formannskapet innstille til bystyret i saker som har økonomiske konsekvenser som må innarbeides i budsjett eller økonomiplanen. Noen kommune legger derfor fram slike skolebehovsplaner sammen med budsjett og økonomiplanen.
Med bakgrunn i at de økonomiske vurderingene i BSBP ikke er samstemt med vedtatt økonomiplan eller siste perspektivanalyse, antar jeg det vil kunne influere på kommunedirektørens innstilling som skal legges fram i uke 9, samt ved bystyrets behandling og vedtak som skal fattes 21. mars.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Skoler og økonomi – frigjøring av penger som ikke finnes
17
0
16.02.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Barnehage- og skolebehovsplanen (BSBP) som nylig var på høring, handler om å redusere kostnader til skolebygg gjennom økt utnyttelse av arealer. Å flytte elevene ved Østbyen og Alstad til andre skoler, samt sanere skolebyggene, er en sentral del av de strukturelle endringer i BSBP som er anslått til å gi 74 mill. kr pr. år i besparelser. Jeg vil i det følgende prøve og vise at dette er basert på sviktende forutsetninger.
Utgangspunktet for beregningen av frigjorte midler er vist i kap. 2.6 i tabell 2 i BSBP. Samlet behov for investeringer til etterslep vedlikehold, oppgradering og nybygg for de sju årene 2024 -2030 er estimert til 2.981 mrd. kr. Dette blir et gjennomsnitt på 426 mill. kr pr. år.
Dette er helt urealistiske tall sett i forhold økonomiplanen for 2024 – 2027, hvor det i 4-års perioden er satt av 142 mill. kr til skolebygg og uteområder. Det betyr 36 mill. kr pr. år.
Nevnte oversikt i tabell 2 er heller ikke samstemt med andre investeringer i kommunen eller med de rammene for låneopptak som er anbefalt i den siste perspektivanalysen. Den er ikke forankret i noe vedtak. Det må derfor være uheldig med tanke på å skape tillit til tall og økonomi at administrasjonen prøver å fremstille en fiktiv plan for investeringer som en reell investeringsplan.
I denne fiktive planen er det satt av 286 mill. kr til ny skole for 350 elever for Østbyen i 2024. Ved å legge ned skolen nå hevdes det at Bodø kommune dermed sparer/frigjør 286 mill. kr eller 18.5 mill. kroner i årlige finansieringskostnader. Dette er........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Donald Low
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Michael Kwet
