Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg er gammel nok til å ha opplevd 1984. Ikke romanen, men året. Jeg var student i Oslo og analysen av året som skulle komme var mange; hvor likt ville vårt samfunn bli George Orwells dystopiske framtidsfabel fra 1948. Boka som introduserte Big Brother, Newspeak og det totalitære overvåkningssamfunnets totale kontroll.
Året 1984 kom og gikk uten de store omveltninger. Det nærmeste vi kom var Apples reklamefilm for sin nye Macintosh computer, regissert av Ridley Scott og med handling og estetikk direkte hentet fra Orwells bok. Med det avsluttende slagordet "You`ll see why 1984 won`t be like "1984".
Macintosh 128K ble tidenes første datamaskin beregnet på et massemarked og innledet den datarevolusjon vi 40 år senere ser resultatene av. For Apple fikk bare delvis rett. 1984 ble ikke som "1984", men 2024 kan fort bli det. Blant anent på grunn av den revolusjonen Mac-en innledet.
Datamaskinen har blitt en ekstremt dominerende del av våre liv. Den har utvilsomt vært en frigjørende kraft. Også. For den er primært et redskap, og redskaper kan både brukes og misbrukes. I hendene på totalitære regimer gir den helt nye muligheter for overvåking og kontroll, muligheter selv ikke Orwell kunne se for seg.
Hvem som kontrollerer teknologien blir dermed en helt avgjørende faktor når det gjelder hvilken vei samfunn skal gå. Det er ikke noe nytt i det. At kontrollen med produksjonsmidlene gir makt er kjernen i marxistiske analyser av samfunnet, og akkurat her har Karl Marx gode poenger. Og jo kraftigere teknologien er, jo sterkere blir makta til de som kontrollerer den.
Det er her 2024 har potensialet til å bli "1984". I år skal det nemlig gjennomføres valg i 40 av verdens land. Noen steder vet vi hvordan det vil gå; land som Russland, Iran og Venezuela. Dette er diktaturer der valget er rent skuebrød. I mer demokratiske land er det mer åpent; India, Taiwan, Storbritannia, Sør-Afrika og USA.
2023 ble det 17. året på rad der demokratiet gikk tilbake på verdensbasis, ifølge organisasjonen Freedom House: Det skyldes blant annet statskupp i flere afrikanske land. Men bildet var ikke helsvart. Mens demokratiet ble svekket i 25 land, ble 24 land mer demokratiske i løpet av fjoråret.
Det betyr at valg faktisk kan ha en betydning, selv om makthaverne prøver å styre dem. Blant annet vant den demokratiske opposisjonen valet i Polen, tross det styrende partiets kontroll med både medier og domstoler. At selv autoritære regimer ser seg nødt til å holde valg, viser også at ideen om demokratiet står ekstremt sterkt i alle land.
Noen valg blir likevel viktigere enn andre, fordi de skjer i land hvis politikk vil påvirke resten av verden også. Et slik land er India, verdens største demokrati. Under Narendra Modis styre er landet dratt i en stadig mer hindunasjonalistisk retning, der alle metoder tas i bruk for å sikre egen makt.
Modi og hans parti har god kontroll med media, har yddet unna flere opposisjonspolitikere og er storfavoritt til å vinne valget i april. Men som i Polen har opposisjonen nå klart å danne en samlet blokk. En seier for dem kan ikke utelukkes, og det vil endre maktforholdene i regionen kraftig. At nabolandene Pakistan og Bangladesh også avholder valg i år gjør ikke situasjonen mindre usikker.
Litt lengre øst skal Taiwan også velge ny president i år. Det skjer allerede 13. januar og kan få stor innvirkning på landets forhold til Kina. Sittende president må gå av etter å ha sittet i to perioder og hun og hennes parti DPP har stått for en konfrontatorisk politikk overfor Kina. Der oppfattes hun og hennes parti som separatister og det er allerede meldt om kinesisks forsøk på å påvirke valget.
Dagens visepresident er favoritt til å vinne, men utfordres av kandidater og partier som ønsker en mer vennligsinnet politikk overfor Kina. Også de ønsker selvstendighet, men frykter at dagens mer fiendtlige holdning kan føre til krig. Vinner DPP valget kan det da også skje, Kina vil anse det som en provokasjon. På den andre sien vil Kina anse alt som smaker av demokrati som en provokasjon.
Andre valg som blir spennende å følge er det i Sør-Afrika, der ANC for første gang kan tape makta. Flere tyske delstatsvalg til høsten vil kunne si noe om styrken til høyre-ekstreme Alternative für Deutschland. I Spania holdes det valg i Baskerland, der separatismen står sterkt. Og Tunisia holder sitt første valg etter at presidenten gjorde et kupp for to år siden.
Men størst av alt, og mest spennende blir valget i USA 5. november. En seier for Donald Trump vil neppe være en katastrofe på kort sikt, til det har USAs politiske system for mange kontrollmekanismer. Men Trump og hans folk har vært klare på at de vil endre det, gjennom økt kontroll med både rettsvesenet og media. I tråd med forbildene Ungarn og Polen.
Hvis Trump skulle vinne, til tross for at han i 2020 prøvde seg på et statskupp, vil det også være et tegn på at amerikanernes tillit til det politiske systemet er kraftig svekket. Det åpner for en raskere avvikling av demokratiet, uten at protestene blir for store. Hva det vil få å si for amerikansk utenrikspolitikk er mer uklart, men støtten til Ukraina vil antakelig ta slutt.
Nå er det ennå 10 måneder til det amerikansk valget, og mye kan skje. Trump leder på dagens meningsmålinger over sittende president Joe Biden. Men det å være president gir store fordeler og gjør ikke Biden store feil som øker tvilen rundt hans høye alder vil det kunne bli mindre avgjørende enn det ser ut til i dag.
Uansett blir 2024 et ekstremt viktig år for verdens demokratier. Det betyr ikke at 1984 vil dukke opp igjen over natta, det er ikke en gang sikkert at jeg rekker å bli gammel nok til å få opplevd nye "1984". Men svekkede demokratier koblet med stadig sterkere overvåkingsteknologi peker ut en retning som over sikt vil sikre Big Brother den seieren han ikke fikk i 1948.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
2024 kan bli det demokratiske marerittet 1984 aldri ble
7
18
02.01.2024
Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg er gammel nok til å ha opplevd 1984. Ikke romanen, men året. Jeg var student i Oslo og analysen av året som skulle komme var mange; hvor likt ville vårt samfunn bli George Orwells dystopiske framtidsfabel fra 1948. Boka som introduserte Big Brother, Newspeak og det totalitære overvåkningssamfunnets totale kontroll.
Året 1984 kom og gikk uten de store omveltninger. Det nærmeste vi kom var Apples reklamefilm for sin nye Macintosh computer, regissert av Ridley Scott og med handling og estetikk direkte hentet fra Orwells bok. Med det avsluttende slagordet "You`ll see why 1984 won`t be like "1984".
Macintosh 128K ble tidenes første datamaskin beregnet på et massemarked og innledet den datarevolusjon vi 40 år senere ser resultatene av. For Apple fikk bare delvis rett. 1984 ble ikke som "1984", men 2024 kan fort bli det. Blant anent på grunn av den revolusjonen Mac-en innledet.
Datamaskinen har blitt en ekstremt dominerende del av våre liv. Den har utvilsomt vært en frigjørende kraft. Også. For den er primært et redskap, og redskaper kan både brukes og misbrukes. I hendene på totalitære regimer gir den helt nye muligheter for overvåking og kontroll, muligheter selv ikke Orwell kunne se for seg.
Hvem som kontrollerer teknologien blir dermed en helt avgjørende faktor når det gjelder hvilken vei samfunn skal gå. Det er ikke noe nytt i det. At kontrollen med........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
