Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
For tross stadig flere tiltak for å få ned CO2-utslippene fortsetter de bare med å øke.
Politikerne i Bodø har for eksempel vedtatt at klimagassutslippene skal reduseres med 70 prosent innen 2030.
De har også gjennomført en rekke tiltak for få det til. Likevel økte utslippene med 0,4 prosent i 2022.
Bodø er ikke alene. Over alt der det er lagt ambisiøse planer for utslippskutt ligger de reelle kuttene milevis unna ambisjonene.
Da er svaret som oftest å øke ambisjonene enda mer, samtidig som man gir seg selv noen ekstra år for å nå dem.
Det er ingenting galt med høye ambisjoner, de er nødvendige om verden skal nå sine klimamål.
Men når vi stadig må skyve på tidsrammene er det kanskje på tide å spørre om det å gjøre det samme igjen og igjen til slutt vil gi et helt annet resultat enn til nå?
Eller om det er tiltakene det er noe feil med?
I fjor kom boka "Klimatrusselen - krise for demokratiet?" av Jon Naustdalslid.
Naustdalslid er en anerkjent forsker som er en tidligere mangeårig leder for Norsk institutt for by- og regionforskning.
Der har han forsket på offentlig forvaltning, særlig innen klima- og miljøpolitikk.
I boka argumenterer han primært mot de som mener demokratiet ikke kan håndtere klimatrusselen, og må erstattes med et slags grønt diktatur, eller ekspertstyre.
Men han gjør seg også noen betraktninger rundt nettopp våre klimatiltak.
Naustdalslid mener tabben vi har gjort er å se på klimaproblemet som et utslippsproblem, dermed har tiltakene primært vært rettet mot å få ned utslippene.
Noe vi altså så til de grader ikke har maktet. Likevel fortsetter vi med de samme tiltakene, i et håp om at de til slutt vil virke.
Naustdalslid mener vi i stedet må se på klimaproblemet som et energiproblem.
80 prosent av verdens klimagassutslipp kommer fra fossile energikilder. Den energien brukes til en rekke ting; produksjon, oppvarming, transport.
Det igjen gir klimagassutslipp, og de aller største kommer fra produksjonen av jern, stål og sement som samlet står for opp mot 20 prosent av alle utslipp.
Dette er helt avgjørende materialer for å utvikle samfunn, ikke minst fattige samfunn som ønsker økonomisk vekst.
I stedet for å begrense utslippene bør man derfor bytte energikilder.
Det prøves, men produksjonen av jern, stål og sement krever så ekstremt høye temperaturer at vind eller solkraft ikke kan erstatte kull.
Men det kan atomkraft.
Likevel møtes denne energiformen med massiv skepsis. Det samme gjør for den saks skyld vindkraft.
Men uten fossilfrie energikilder vil det grønne skiftet aldri lykkes.
Så fremt man ikke faktisk innfører et grønt diktatur og tvinger folk til å kutte sine utslipp.
Det blir kutt som uansett ikke vil ha en avgjørende effekt.
Innen 2100 er vi et par millioner mennesker mer på jorda, og svært mange av dem vil komme i Afrika.
Tror vi virkelig disse vil gi avkall på jern, stål og sement, når nettopp disse materialene kan redde dem fra sultedøden?
Det er intet galt i å be folk legge om livsstilen for å kutte utslipp, ei heller å spare energi.
Men tallenes tale er klar; 80 prosent av utslippene kommer fra produksjon og forbruk av energi.
Selv om alle på jorda ble vegetarianerne vil ikke det endres, og lykke til med å få alle til å slutte å spise kjøtt.
Før vi innser dette enkle faktum kommer nok både Bodø kommune og vi andre til å fortsette vår einsteinske galskap.
I håpet om at alt kommer til å bli bra, bare vi vil det sterkt nok og setter oss høye nok mål.
Og i mellomtida vil jorda bli stadig varmere og været villere og villere.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Bodøs kuttfiasko kan bety at vi har angrepet klimaproblemene på en helt galt måte
7
0
09.01.2024
Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
For tross stadig flere tiltak for å få ned CO2-utslippene fortsetter de bare med å øke.
Politikerne i Bodø har for eksempel vedtatt at klimagassutslippene skal reduseres med 70 prosent innen 2030.
De har også gjennomført en rekke tiltak for få det til. Likevel økte utslippene med 0,4 prosent i 2022.
Bodø er ikke alene. Over alt der det er lagt ambisiøse planer for utslippskutt ligger de reelle kuttene milevis unna ambisjonene.
Da er svaret som oftest å øke ambisjonene enda mer, samtidig som man gir seg selv noen ekstra år for å nå dem.
Det er ingenting galt med høye ambisjoner, de er nødvendige om verden skal nå sine klimamål.
Men når vi stadig må skyve på tidsrammene er det kanskje på tide å spørre om det å gjøre det samme igjen og igjen til slutt vil gi et helt annet resultat enn til nå?........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
