Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Men egentlig er et annet jubileum enda tristere. Og det inntraff forrige uke. For da var det ti år siden Russland egentlig invaderte Ukraina.
Da Putin utløste sin fullskala invasjon av Ukraina 22. februar 2022 hadde Russland faktisk okkupert deler av Ukraina i nesten åtte år allerede.
På morgenen 27. februar 2014 tok et titalls bevæpnede menn seg inn i parlamentsbygningene til den autonome, ukrainske republikken Krym i byen Simferopol. Kort tid etter var det satt opp barrikader rundt bygningen og over den var det ukrainske flagget erstattet med et russisk.
Okkupantene bar uniformer uten identifiserbare merker, og i begynnelsen benektet Putin enhver forbindelse med det som etter hvert fikk betegnelsen "små grønne menn". Vestlige medier lot seg da også forvirre, og lenge ble disse troppene beskrevet som lokale militsgrupper og et utrykk for et folkelig ønske fra befolkningen på Krym om å bli en del av Russland.
Etter hvert innrømmet dog Putin - ikke uten en viss stolthet- at det ikke var slik. De små grønne menn besto av russiske spesialstyrker og leiesoldater fra det som senere ble Wagner-gruppen.
Parallelt med overtagelsen av makta på Krym inntok russiskstøttede separatister offentlige bygninger i republikkene Donetsk og Luhansk og erklærte dem som uavhengige stater. De ble raskt anerkjent som det av Russland, slik Krym 18. mars 2014 ble innlemmet i Russland etter en rekordrask folkeavstemning.
Putins bruk av "små grønne menn" og lokale militsstyrker lyktes langt på vei i å lure Vesten. Usikkerheten rundt hvem som egentlig sto bak okkupasjonen av Krym og Øst-Ukraina bidro utvilsomt til å forsinke de utenlandske reaksjonene. Og da de først kom var de relativt dempet.
Mange holder fremdeles fast ved at bakgrunnen for okkupasjonene var sterk lokal misnøye med de ukrainske myndighetene. Og at den opprinnelige invasjonen kom etter ønske fra dem. Det er nok riktig at mange av de russisktalende innbyggerne i disse områdene hilste de russisk troppene velkommen, men selve invasjonen var definitivt initiert fra Kreml.
Den har samme bakgrunn som den fullskala invasjonen Putin satte i gang åtte år senere; et ønske om å gjenopprettet det gamle, russiske imperiet.
Dette er igjen basert på Putins stadig mer radikale fortolkning av russisk historie. Og i den forvridde fortellingen spiller Krym en helt sentral rolle.
I 988 kristnet tsar Vladimir den Store Russland. Det skjedde rett etter at hans styrker hadde erobret det som til da hadde vært en gresk koloni, Chersonesus. Den lå på Krim, omtrent der Sevastopol ligger i dag. For å markere erobringen lot Vladimir seg døpe nettopp i Chersonesus. Stedet ble dermed også den russiskortodokse kirkens fødested.
Gjennom hele Russlands dramatiske historie har en institusjon sørget for stabilitet og identitet; den samme ortodokse kirken.
Gjenerobringen av Krym og Chersonesus er slik sett også en historisk håndsrekning til dagens russiskortodokse kirke, hvis ledelse aktivt har støttet både den første og den andre invasjonen av Ukraina.
For oss kan det være vanskelig å forstå at 1000 år gamle hendelser kan bety noe i dag. Det er som om vi skulle gå til krig mot Sverige for å ta tilbake Jämtland og Härjedalen.
Men for Putin er slike hendelser nær forhistorie. Slik serberne på 1990-tallet brukte nederlaget ved Kosovo Polje i 1389 som grunnlag for etnisk rensing.
Vi ser samme bruk av fjern forhistorie for å legitimere krig i Midtøsten. Israelere og palestinere har bebodd området i uminnelige tider. I lange perioder sammen.
Hvem som kom først, hvem som slo hvem i hvilke slag, benyttes likevel for aktivt å begrunne krav om kontroll med landområder og byer.
Denne bruken av historien som våpen er intet nytt fenomen, men få har rendyrket den som Vladimir Putin. De fleste av hans taler som forsvarer invasjonene av Ukraina drar tungt på historiske utlegninger, mange av dem åpenbart gale.
Som at Krym alltid har vært russisk. Det er det rene vås. Krym var opprinnelig en del av det greske riket, bestående av flere kolonier. Så erobret Vladimir den Store halvøya, men hans hovedstad var Kyiv og ikke Moskva.
Da mongolene invaderte Russland på 1400-tallet ble Krym et eget khanat, en selvstyrt enhet under først mongolene og deretter det ottomanske imperiet. Først i 1774 ble Krym russisk, etter at Katharine den Store ledet Russland til seier i Den russisk-tyrkiske krig.
Kort tid etter igangsatte Russland en systematisk innvandring av russere, ukrainere og tyskere til Krym. Målet var å svekke krimtatarernes stilling, en prosess som fikk sitt klimaks i 1944 da Stalin deporterte samtlige krimtatarer østover.
Først i 1967 fikk de lov til å vende hjem igjen og om noen er dette de opprinnelige innbyggerne på Krym, ikke russerne. Det er Putin fullstendig klar over, men med imperialistens sedvanlige forakt for urbefolkningen har han igangsatt nok en utryddelse av tartarene. En av de første som ble torturert og drept av russerne i 2014 var Reşat Amet, en kjent forkjemper for krimtartarens rettigheter.
Alt dette viser hvordan Putin plukker de deler av historien som bekrefter hans overordnete fortelling, og ignorerer alle andre. Det er derfor ingen grunn til å vise noen form for forståelse for hans historiefortelling.
Den er kun et røykteppe for Putins brutale, imperialistiske ekspansjonspolitikk. Dessverre tok det alt for lang tid før omverden forsto det, undertegnede inkludert.
Alt for ti år siden burde både dagens sanksjoner og våpenhjelpen til Ukraina vært satt inn. Det er ikke sikkert det ville stoppet fullskalainvasjonen for to år siden. Men det ville gjort det mulig å markere forrige ukes tiårsdag uten den bitre bismaken i hvert fall jeg sitter igjen med.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Dagens sanksjoner og våpenhjelp til Ukraina burde vært satt inn for ti år siden
8
18
07.03.2024
Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Men egentlig er et annet jubileum enda tristere. Og det inntraff forrige uke. For da var det ti år siden Russland egentlig invaderte Ukraina.
Da Putin utløste sin fullskala invasjon av Ukraina 22. februar 2022 hadde Russland faktisk okkupert deler av Ukraina i nesten åtte år allerede.
På morgenen 27. februar 2014 tok et titalls bevæpnede menn seg inn i parlamentsbygningene til den autonome, ukrainske republikken Krym i byen Simferopol. Kort tid etter var det satt opp barrikader rundt bygningen og over den var det ukrainske flagget erstattet med et russisk.
Okkupantene bar uniformer uten identifiserbare merker, og i begynnelsen benektet Putin enhver forbindelse med det som etter hvert fikk betegnelsen "små grønne menn". Vestlige medier lot seg da også forvirre, og lenge ble disse troppene beskrevet som lokale militsgrupper og et utrykk for et folkelig ønske fra befolkningen på Krym om å bli en del av Russland.
Etter hvert innrømmet dog Putin - ikke uten en viss stolthet- at det ikke var slik. De små grønne menn besto av russiske spesialstyrker og leiesoldater fra det som senere ble Wagner-gruppen.
Parallelt med overtagelsen av makta på Krym inntok russiskstøttede separatister offentlige bygninger i republikkene Donetsk og Luhansk og erklærte dem som uavhengige stater. De ble raskt anerkjent som det av Russland, slik Krym........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
