Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Men det er antagelig bare en mild bris i forhold til den storm som snart kan komme.
Og da er det to gamle fiender som igjen vil møtes til en alt annet enn vennlig kappestrid; Bodø og Tromsø.
For det synes allerede klart at de framlagte kuttforslagene ikke vil løse så veldig mange av Helse Nords mer grunnleggende problemer.
Verken når det gjelder økonomi, eller rekruttering.
Direktør Marit Lind antyder faktisk noe av det samme i sin innstilling til tirsdagens styremøte.
Neste naturlige steg blir da å gå løs på på det Kjell Arne Røvik har kalt "elefanten i rommet", Nordlandssykehuset i Bodø.
Røvik er professor i statsvitenskap ved universitet i Tromsø og har lenge vært en sterk støttespiller for miljøene ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).
Ikke minst var han det under den betente PCI-striden for noen år siden som endte med at også Nordlandssykehuset fikk et slikt tilbud.
Man kan mene hva man vil om Røvik og hans rolle, men her har han et åpenbart poeng: Vi må tørre å snakke åpent om den underliggende, sentrale kamplinjen i striden rundt Helse Nord.
Den går mellom Tromsø og Bodø. Det er en konflikt som har vært der helt fra begynnelsen av.
Den var blant annet årsaken til at Helse Nords administrasjon ble lagt til Bodø.
Det skulle sikre den nødvendige avstand til de dominante miljøene ved UNN.
Samtidig har helseforetakets styreledere blitt hentet fra Tromsø, mens både dagens direktør Marit Lind og Lars Vorland - som var direktør fra 2004-2020 - har (og hadde) Tromsø som bosted og pendlet til jobben i Bodø.
Det er denne "balanseringslogikken" Røvik går til angrep på.
Han vil heller ha ett, sterkt sykehus - i Tromsø - mens resten er lokalsykehus med akuttberedskap som sin primære oppgave.
Dette er tanker han slett ikke er alene om. Når Nordlys-kommentator Maja Sojtaric fyrer seg så kraftig opp over kravet om flere fra Nordland i Helse Nord styre er det et ledd i den samme tankegangen.
Sojtaric tar i sin kommentar i bruk samme begrep som sin forgjenger Skjalg Fjellheim i angrepet på Nordland fylkeskommune; "fylkesfisering".
I en slik tankegang er de eneste i Nord-Norge som ikke setter sine egne interesser først folk som bor i Tromsø. De er utelukkende opptatt av hva som er best for landsdelen.
Selv når det som skjer kun innebærer fordeler for Tromsø.
Denne arrogansen er mye av forklaringen på at Tromsø sliter med å skaffe seg sympati ut over egne bygrenser. Jeg har bodd ti år i Finnmark og femti i Nordland. Begge steder oppfatter man Tromsø som en neo-kolonialistisk kraft i Nord-Norge. En imperialist som ønsker å karre til seg alle goder, uten omsorg for resten av landsdelen.
Likevel har Sojtaric et poeng akkurat når det gjelder kravet om flere nordlendinger i Helse Nords styre.
Men heller ikke hun tør nevne "elefanten i rommet": Også Bodø og Nordland prøver nå å rigge seg for en kommende kamp om sykehuset i Bodø.
Slik sett er det ingen tilfeldighet at alle de tre styrekandidatene fylkeskommunen foreslår er bosatt nettopp i Bodø.
Fylkesrådsleder Svein Eggesvik begrunner kravet om flere fra Nordland inn i Helse Nords styre blant annet med at Nordland er det mest folkerike fylket.
Med all respekt for Eggesvik; slik har det vært siden Helse Nord ble etablert i 2001. Ja, skjevheten var mye større før.
I 2001 hadde Nordland 12.000 flere innbyggere enn Troms og Finnmark samlet, i dag bor de flere i de to fylkene lenger nord.
Det er statsråd Ingvild Kjerkol som skal utpeke nytt styre i Helse Nord, og det skjer antakelig i løpet av neste uke.
Nytt styre velges annet hvert år, så det er ingen dramatikk i denne utskiftingen.
Lite tyder da også på at Kjerkol vil la seg påvirke av at kanonene nå lades i Tromsø og Bodø.
Riktignok krever helseforetaksloven at styremedlemmene skal ha tilknytning til den regionen som foretaket tilhører, men de sitter ikke der som representanter for sine spesifikke geografiske områder, byer, politiske organisasjoner eller andre interessegrupper.
De sitter der for å ivareta helheten, altså interessen til alle i Nord-Norge.
Det betyr ikke at den kommende sykehuskampen blir ublodig.
Eller at merkelige samarbeidskonstellasjoner ikke kan oppstå.
I Lofoten og på Helgeland er man primært opptatt av å beskytte egne sykehus. Et løfte om at de bevares kan legge grunnlag for en allianse med Tromsø, der kuttene i stedet tas i Bodø.
I en slik situasjon er det viktig at også Bodø evner å bygge allianser.
Ellers risikerer man det samme som skjedde da hovedflybasen forsvant, etter en allianse mellom Arbeiderpartiet i Troms og Trøndelag.
Så ja, også i Bodø må man tørre å diskutere elefanten i rommet allerede nå.
For snart kan det være for sent, og alt Bodø blir sittende igjen med er fakkeltog, forbannelse og fortvilelse.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
