Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Krigen i Ukraina er på vei inn i sitt tredje år, og en avslutning synes fjernere enn noen gang. Senest natt til onsdag regnet nye, russiske raketter ned over ukrainske storbyer, etter droneangrep tidligere på natta. Dagen etter besøkte Norges forsvarsminister Bodø for å orientere om norsk militær bistand til Ukraina.
Den er mer nødvendig enn noen gang, i en fase av krigen den kan bli værende i flere år framover; en frosset front der store mengder mennesker drepes uten at noen side evner å rykke fram - eller lar seg drive tilbake - mer enn noen kilometer. Slik det var på slagmarkene under første verdenskrig.
Det ble en ufattelig blodig krig som endte med tysk kapitulasjon etter fire og et halvt år. Bare 20 år senere startet Tyskland en ny krig, for å hevne nederlaget i 1918. Slik sett kan andre verdenskrig i stor grad ses på som en fortsettelseskrig. En eventuell avslutning av krigen i Ukraina kan også legge grunnlaget for mer krig, mer enn å forebygge det.
En krigsslutt som gir Russland store deler av Ukraina vil fort bli en slik fred. Putin har aldri lagt skjul på at hans mål er å gjenopprette en verdensordning der stormaktene har interessesfærer som de får dominere uten innblanding utenfra. Han har heller ikke lagt skjul på at målet er å kontrollere hele Sovjetunionens gamle imperium.
Belønnes den russiske aggresjonen kan vi derfor fort oppleve at landet bruker tiden etter en fredsslutning til å styrke sin militære kapasitet nok til at også andre land kan angripes. Det arbeidet er allerede i full gang. Store deler av Russlands industrielle kapasitet er nå innrettet mot militær produksjon og rett før jul ble 170.000 nye soldater mobilisert.
Dette skjer i et tempo som bekymrer stadig flere eksperter. Selv om Natos samlede kapasitet langt overgår Russlands, gjelder ikke dette alle områder. Særlig ille er situasjonen når det gjelder av ammunisjon av ulike typer. Donasjoner til Ukraina har nærmest tømt mange Nato-lands lagre.
Norge er et av disse landene, og lite gjøres for å bøte på situasjonen. Nå er neppe en invasjon av Norge nært forestående, men mangel på ammunisjon vil likevel bli et økende sikkerhetsproblem. Norges største produsent av ammunisjon, Nammo er klinkende klare: Konsekvensene av underinvestering i ammunisjon kan få store beredskapsmessige konsekvenser, skriver de i en uttalelse.
Da er det svært skuffende at Norge kun vil satse 75 millioner kroner til investering i ammunisjon i 2024. Førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole Håkon Lunde Saxi skriver i en kronikk i DN nylig at det kun er en "brøkdel av behovet som trengs om produksjonen av ammunisjon skal økes vesentlig».
Dette skjet samtidig som Finland og Sverige begge lanserer storsatsinger på ammunisjon. Finland vil investere 280 millioner for å doble produksjonen i løpet av få år. Sverige hadde doblet sin produksjon alt før utbruddet av Ukraina-krigen, og varsler nå en ny, kraftig økning.
Nå er Norge faktisk et av de land som yter mest samlet bistand til Ukraina, noe som ligger bak forsvarsminister Bjørn Arild Grams (Sp) og sjef for luftforsvaret Rolf Follands besøk i Bodø denne uken. Norske F-16 kampfly har den siste tiden blitt klargjort for bruk av utdanningen av ukrainsk militært personell i Danmark.
Det er også årsaken til den siste tidens økte aktivitet ved flere flybaser i Norge, blant annet Bodø. Men det vil ta tid før disse flyene kan få noen effekt, og i mellomtiden benytter russerne tiden til ny angrep. Det er også talende at disse enda mer enn før rettes mot sivile mål.
Ifølge flere eksperter skyldes dette liten framgang på slagmarken. Hovedmålet nå er derfor å tvinge flere ukrainere på flukt, ved å gjøre deres tilværelse verst mulig. Putin håper nye flyktningbølger vestover vil svekke støtten til Ukraina i andre lands befolkning. At stadig flere av de flyktninger som kommer, også til Norge, har større behov enn før for medisinsk og sosial hjelp øker den faren.
Flere kommuner melder allerede om vansker med å finne boliger til alle flyktningene, og trykket mot et allerede presset helsevesen øker stadig mer. Begynner det å gå ut over tilbudet til fastboende er Putins håp at det vil få både velgere og politikere i Vesten til å kreve mindre støtte til Ukraina.
Vi ser allerede tendenser til dette i en rekke land, der putinvennlige, høyreekstreme partier har gjort bedre valg enn på mange år. Og til høsten kan Putin få den største gevinsten av dem alle; Donald Trumps retur som amerikansk president. Republikanerne i kongressen har allerede stoppet nye hjelpepakker til Ukraina og med Trump bak roret blir det enda verre.
Donald Trump har tidligere vist at han er en stor beundrer av diktatorer, og kalte i februar 2022 Putins invasjon av Ukraina "genial" og "framtidsrettet". Han har også uttalt at han som president vil kunne få slutt på krigen i løpet av 24 timer. Alt tyder på at det vil skje gjennom å gi Putin store innrømmelser, samtidig som Ukraina nektes mer hjelp om de ikke går med på å avstå land.
Det innebærer den definitive seier for Russland og vil belønne Putin for å ha gått til en uprovosert krig mot et naboland. Den som tror det vil dempe Putins lyst på mer land vil ta like feil som de som ropt "fred i vår tid" etter München-avtalen med Hitler. Russland vil i stedet bruke noen år på å bygge seg enda sterkere militært før de går løs på andre naboer, mest sannsynlig Baltikum.
Dette er perspektivene på vei inn i det tredje krigsåret i Ukraina; dystre, både på kort og lang sikt. Fortsatt støtte til Ukraina og en enda større vilje til å bidra med militær hjelp er eneste løsning, både på kort og lang sikt. Og her må særlig Europa ta et hovedansvar. I stedet trappes nå våpenstøtten ned, mens store land som Frankrike og Tyskland aldri har bidratt særlig mye.
Det kan vær et sentralt bidrag til å sikre Putin seieren. For skulle krigen ende med en trumpsk fred, vil hvor stor belønning Putin får for sine krigsforbrytelser i stor grad avhenge av hvor sterkt, eller svakt han står på slagmarken et år fra nå. Og det vil i sto grad avhenge av hvor mye ammunisjon Europa kan levere.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Norges og Europas manglende vilje til å øke forsvarsproduksjonen kan gi Putin seieren
9
0
04.01.2024
Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Krigen i Ukraina er på vei inn i sitt tredje år, og en avslutning synes fjernere enn noen gang. Senest natt til onsdag regnet nye, russiske raketter ned over ukrainske storbyer, etter droneangrep tidligere på natta. Dagen etter besøkte Norges forsvarsminister Bodø for å orientere om norsk militær bistand til Ukraina.
Den er mer nødvendig enn noen gang, i en fase av krigen den kan bli værende i flere år framover; en frosset front der store mengder mennesker drepes uten at noen side evner å rykke fram - eller lar seg drive tilbake - mer enn noen kilometer. Slik det var på slagmarkene under første verdenskrig.
Det ble en ufattelig blodig krig som endte med tysk kapitulasjon etter fire og et halvt år. Bare 20 år senere startet Tyskland en ny krig, for å hevne nederlaget i 1918. Slik sett kan andre verdenskrig i stor grad ses på som en fortsettelseskrig. En eventuell avslutning av krigen i Ukraina kan også legge grunnlaget for mer krig, mer enn å forebygge det.
En krigsslutt som gir Russland store deler av Ukraina vil fort bli en slik fred. Putin har aldri lagt skjul på at hans mål er å gjenopprette en verdensordning der stormaktene har interessesfærer som de får dominere uten innblanding utenfra. Han har heller ikke lagt skjul på at målet er å kontrollere hele Sovjetunionens gamle imperium.
Belønnes den russiske aggresjonen kan vi derfor fort oppleve at landet bruker tiden etter en fredsslutning til å styrke sin militære........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
