Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Noen fødes et sted og forblir der resten av livet. Fordi de vil det, eller fordi de ikke kan annet.
Andre flytter, eller flykter. De fleste til et sted som er større. Slik har utviklingen vært lenge, i alle land.
Denne urbaniseringen er en av de siste hundreårenes mest markante globale megatrend.
Og det er kanskje ikke så rart; mennesket er et sosialt vesen.
Prosessen er også selvforsterkende. Jo flere som flytter til et sted, jo større grunnlag for vekst og jo flere tilbud får du å velge mellom, både i arbeidslivet og på fritiden.
Også Norge har blitt urbanisert. I dag bort ca. 85 prosent av oss i byer og tettsteder, i 1950 var tallet 50 prosent.
Det dreier seg om en trinnvis utvikling der forandringene kan ha ulike forklaringer.
Trenden er likevel enhetlig, og spesielt hardt har den gått ut over Nord-Norge.
Mellom 1970 og 2020 ble vår andel av Norges befolkning redusert fra 11,8 til 9,0 prosent.
De fleste av de som flyttet ut havnet i områdene rundt Oslo. Helt naturlig ut fra den globale urbaniseringstrenden.
At de som flyttet internt havnet i i landsdelens største byer bare bekrefter trenden.
Det siste tiåret har vi likevel sett en vridning i dette bildet.
Stadig flere unge nordlendinger flytter rett ut av landsdelen, inkludert de som er født i Bodø eller Tromsø.
Befolkningsveksten i Bodø i 2020 var den laveste på 2000-tallet, og selv om den har tatt seg litt opp nå er den fremdeles bare rundt en tredjedel av det den var på det høyeste.
Nå mener to forskere fra Nord Universitetet å ha funnet noe av forklaringen.
Finn Jørgensen og Thor-Erik Sandberg Hanssen har sammenlignet været i 67 kommuner de siste ti årene med flyttetall.
De finner en klar statistisk sammenheng mellom dårlig sommervær og fraflytting.
De to bruker en nyfødt person i Bodø og Oslo som lever i 85 år som eksempel.
De kan forvente å oppleve henholdsvis 1.063 og 3.749 «fine sommerdager» om de tilbringer hele livet der de ble født.
Det er altså over tre ganger flere slike dager (temperatur over 20 grader og null nedbør) i Oslo enn i Bodø.
Forskerne peker også på andre forklaringer, men mener å kunne påvise at Nord-Norge ville hatt 18.000 flere innbyggere med samme antall «fine sommerdager» som i sør.
Befolkningsveksten i Bodø ville vært 5,5 prosentpoeng høyere enn den har vært, noe som betyr at like varme somre som i Oslo ville gitt 2.632 flere bodøværinger.
Det er i seg selv ingen stor vekst, kun fem prosent av dagens innbyggertall.
Bedre vær alene vil altså ikke kunne løse alle problemer for en by som skal fylle en hel bydel med nye mennesker.
Men det kan gi et lite bidrag til å løse opp i en ond spiral som drar folketallet enda lenger ned.
Den handler om fødselstall. De avhenger av antall kvinner i fertil alder.
Og unge kvinner leder an i urbaniseringstrenden.
Historisk har kvinner i Nord-Norge fått flere barn enn i resten av landet. Det er nå snudd helt på hodet.
Antall fødsler i Nordland har falt med 35 prosent siden 1995. På landsbasis er fallet 9 prosent.
Årsakene er sammensatte: Det er færre kvinner i nord i fruktbar alder enn før, kvinner venter stadig lengre med å få barn og når de får barn føder de færre enn før.
I områdene rundt Oslo er situasjonen motsatt. De får tilført stadig flere kvinner i fruktbar alder, både fra Nord-Norge, distriktene ellers og andre land.
Det er heller ikke mye trøst å finne i utviklingen framover.
Riktignok kan ekstreme temperaturer sør i Europa skape "klimaflyktninger" andre veien. Men lite tyder på at de vil foretrekke Nord-Norge foran Sør-Norge.
Høyere flypriser og flyskam vil også gagne sør mer enn nord, mener forskerne; flere nordlendinger kan da foretrekke å feriere sørpå, mens færre turister reiser nordover.
At været spiller en rolle for bo- og flyttelysten er i og for seg ingen ny oppdagelse.
I 2021 foretok NHO Nordland, LO Nordland, Kunnskapsparken Bodø og tankesmien Civita en spørreundersøkelse blant unge mennesker i sør om deres holdning til Nord-Norge.
Undersøkelsen viste at langt flere unge søringer enn før har vært i Nord-Norge, men det gjør ikke at flere vil flytte dit.
Kun 3,6 prosent av de spurte svarte at de ville vurdere å flytte nordover.
Ungdommen i undersøkelsen ble ikke spurt om hvorfor, men det gjorde NRK i en oppfølging.
Der gikk et svar igjen; selv om det er fine omgivelser og fin natur "der oppe", er det for lite lys og for kaldt vær.
Hva kan så gjøres? Været er som kjent noe alle snakker om, men som ingen kan gjøre noe med.
Likevel finnes det forslag.
Fylkesordføreren i Troms og Finnmark foreslo høsten 2022 én ekstra uke ferie for folk i Nord-Norge for å kompensere for mørke vintre og dårlig sommervær.
Det kan være noe i det, som ett virkemiddel i den distriktspolitiske verktøykassa. Sammen med flere andre, for det finnes åpenbart flere flytteårsaker enn været.
Fem prosent færre utflyttinger vil som skrevet ikke løse alt, men forskerne ved Nord Universitetet skal ha ros for å ha tallfestet en årsakssammenheng som til nå har vært feilaktig bagatellisert.
Selv har jeg tilbragt alle mine leveår minus 15 i Nordland. De 15 ble tilbragt i Oslo og Finnmark.
Vinterværet i Oslo var faktisk verre enn i Bodø. Slik sommerværet i Finnmark også var.
Begge de opplevelsene gjorde at jeg kvittet meg med værsjuka, men jeg kan forstå at andre heller vil ha sommeren sørpå; for den er både bedre og lengre enn i Bodø.
På vei hjem har jeg gleden av å se ut over havet i Breivika, og kan oppleve himmelen fra sin mest fargesprakende side; de som snakker om mørketid vet ikke hva de snakker om.
Men jeg har også vekselsvis glidd på isen og vasset i sørpe. Slik er balansen i Bodø, og jeg har lært meg å akseptere den. Og like byen.
Så jeg vet hvorfor jeg bor der jeg bor.
Da gjenstår det bare å overbevise andre om det samme.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
