Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Dette er et av de mest suksessrike trenerparene i fotballens historie, med to seire i Mesterligaen og to engelske seriemesterskap.
Og de er ikke alene. I Norge er samarbeidet mellom Nils Arne Eggen og Bjørn Hansen legendarisk.
Sammen løftet de Rosenborg til en totalt dominerende posisjon i norsk fotball.
I det samarbeidet var Eggen mannen alle kjente, mens Hansen sørget for godsakene på bakrommet, ikke minst defensivt.
Også en av vår tids mest suksessrike managere har hatt en slik mann ved sin side.
Željko Buvač var Jürgen Klopps assistenttrener fra tiden i Mainz fram til 2018, og har ikke minst bidratt til å utvikle Klopps aggressive angrepsstil.
Klopp har selv beskrevet Buvač som trenerteamets "hjerne", mens han selv var dets "hjerte".
Alle vet at en av Kjetil Knutsens forbilder er Jürgen Klopp. Og Knutsen har også hatt sin mann på bakrommet.
Han heter Morten Kalvenes, og har gitt et klart undervurdert bidrag til Bodø/Glimts suksess.
Ikke hos Knutsen og ikke innad i Glimt, men blant folk flest.
At Kalvenes rett før jul flyttet til japanske Urawa Red Diamonds innebar derfor en kraftig svekkelse av Glimts trenerapparat.
Hvor lenge Glimt kjente til Kalvenes` valg er usikkert, men neppe særlig lenge.
Dermed ble jakten på en erstatter ekstra vanskelig, ettersom den nye sesongen skulle starte bare tre uker senere.
At de da lyktes med å få tak i en av fjorårets store trenersuksesser i norsk fotball i tide til første trening før Ajax-kampen er ekstremt imponerende.
At Gaute Helstrup sa ja er ikke mindre imponerende.
For han går fra full kontroll i TILs vindusutstilling og en nesten gudelignende posisjon i Tromsø, til bakrommet i Bodø/Glimt og Judas-anklager i Tromsø.
Manges første reaksjon på overgangen, min inkludert, var at dette var et første steg mot å erstatte Knutsen.
Spørsmålet var vel bare hvor lang tid det ville ta, og om Helstrup hadde fått et løfte om dette.
Det siste avkrefter både Helstrup og Glimt-ledelsen, og det er all grunn til å tro dem.
For hadde Kalvenes blitt i Bodø/Glimt ville nok Helstrup aldri blitt hentet.
Det betyr ikke at Knutsen blir Glimt-trener for evig, eller at Helstrup aldri vil gjøre comeback som hovedtrener.
Kanskje til og med i Glimt, for mens Kalvenes fort ville blitt med Knutsen til en ny klubb blir Helstrup neppe det.
Men dette kan ta lengre tid enn vi først trodde.
Knutsens kontrakt går riktignok ut etter sesongen, og forlenger han ikke har Glimt åpenbart erstatteren klar.
Men det utelukker slett ingen forlengelse.
De av oss som fikk oppleve Kjetil Knutsen etter nederlaget i Brügge bør faktisk ikke la oss overraske om han velger å forlenge.
Og i hvert fall ikke om han blir i Glimt ut året.
For der var det slett ikke en trener på vei bort fra Bodø/Glimt som snakket, det var en trener sterkt innstilt på revansje.
På tross av nytt seriemesterskap og ny suksess i Europa var Knutsen åpenbart irritert over tapet i cupfinalen og mot Brügge.
Vi har bare prestert på 70 prosent av det vi er gode for og det er spillerne enige i, sa Knutsen.
Gaute Helstrup kan bli den perfekte partner i arbeidet med å få ut disse ekstra 30 prosentene denne sesongen.
I fjor gjorde han TIL til Norges beste lag defensivt, mens Glimts få nederlag i stor grad skyldtes svakt forsvarsspill.
Å få Helstrup inn i trenerteamet kan hjelpe med å rette opp i det, uten at det går ut over angrepsspillet.
I så fall kan 2024-utgaven av Bodø/Glimt bli temmelig uslåelige.
Nå er 2 2 ikke alltid 4, særlig ikke i et så komplisert spill som fotball.
Det er mange faktorer som skal spille sammen, og Morten Kalvenes var en mester i menneskelige relasjoner. Det gjenstår å se om Helstrup kan fylle den rollen. Han gjorde det i liten grad i TIL.
Til forskjell fra Clough/Taylor, Eggen/Hansen og Klopp/Buvač kommer dessuten både Knutsen og Helstrup fra mange år i vindusutstillingen.
Nå fortsetter Knutsen der, mens Helstrup må finne sin plass på bakrommet.
Jeg tror faktisk det kan skje, ikke minst fordi akkurat denne metaforen er hentet fra nettopp Brian Clough.
Han sugde energi fra medias oppmerksomhet, mens Taylor hatet den.
Verken Knutsen eller Kjelstrup vil nok kjenne seg igjen i noen av de beskrivelsene.
De er primært fagfolk, mer opptatt av prestasjon enn resultat - eller egen prestisje.
Det innebærer ikke nødvendigvis at samarbeidet mellom de to vil gå knirkefritt.
Det er da heller ikke noe mål i seg selv, diskusjoner og uenighet er en forutsetning for å finne bedre løsninger enn de man alt har.
Men knirkingen må skje på en måte som fører laget framover, og det krever mye fra alle parter.
Det som kan lette akkurat det er at Helstrup synes smidd i samme form som Knutsen, ved at også han prioriterer prestasjon foran premiering.
Både han og fjorårets andre suksesstrener, Branns Erik Horneland, har da også vært klare på at de er blitt inspirert av måten Knutsen tenker og trener på.
Helstrup har også vist det i praksis.
Etter å ha tatt TIL opp til eliteserien i sitt første år som trener gikk det nokså trått for Helstrup. Laget ble knust 3-0 av Bodø/Glimt i lagets første kamp i comebacksesongen 2021 og de endte på 12. plass.
Året etter ble det 7. plass, før det for alvor løsnet i fjor med bronse.
Under hele dette løpet har Helstrup holdt fast ved sin måte å spille fotball på, selv når tabellplasseringene uteble.
Slik ble prestasjonene gradvis bedre og til slutt kom også resultatene.
Derfor vil Gaute Helstrup passe som hånd i hanske med Glimts og Knutsens måte å tenke på.
At begge trenere synes like opptatt av teamets betydning er også en viktig faktor.
Og med alle respekt for TIL: En plass på Bodø/Glimts bakrom vil ta seg adskillige bedre ut på Helstrups fotball-CV enn en plass i TILs vindusutstilling.
Den forrige som forlot Glimts bakrom gikk tross alt til en japansk toppklubb med en hjemmebane som tar 64.000 tilskuere.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
