Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ukultur, også i vår kulturhovedstad!
I etterkant av markeringen 8. mars som er FNs internasjonale kvinnedag, skrev daglig leder Wanja J. Sæther ved Krisesenteret i Salten, et debattinnlegg i Avisa Nordland som het; «8. mars: Hvor var dere?»
Her takket hun alle som hadde møtt opp på et godt gjennomført arrangement i Stormen.
Arrangementet inneholdt gode appeller i forkant av 8. mars-toget. Hovedparolene i år omhandlet kvinner og barn som lever i krigsområder, kvinnehelse, og paroler som omhandlet behovet for ny og bedre samtykkelov og bedre vern for kvinner som opplever vold og overgrep.
Hun etterlyste alt fra politikere til alle yrkesgrupper som hver dag ser hvor sårbare kvinner og unge jenter er på veldig mange områder i livet.
Jeg hadde samme tanke; «Hvor er dere?»
Året 2024 har hatt en forferdelig start i forhold til den manglende tryggheten mange kvinner lever med hver dag. Vi har gang på gang fått sjokkerende nyheter om familiedrap, og om kvinner som har fått innvilget voldsalarm og allikevel lever i frykt. Vi hører også om de som har søkt om voldsalarm – og ikke har fått den innvilget av ulike årsaker.
Kvinner og barn har blitt drept av tidligere partnere, eller av personer de har hatt en nær relasjon til. I media betegnes mange av disse drapene som såkalt varslede drap.
Statistikken viser at 1 av 5 kvinner har blitt voldtatt og at det gjennomsnittlig tar ca. 17 år før en tør å snakke om det de har blitt utsatt for. Går man til det skrittet er en tør å anmelde, er det større sannsynlighet for at det ender med henleggelse enn at saken blir prøvd for rettsapparatet.
Vi hører historier om kvinner i alle aldre, som lever i parforhold der de utsettes for vold og overgrep. Gjerne over flere år. I sitt eget hjem, der alle skal kjenne seg trygge.
Dette er en ukultur som også skjer i vår by.
I etterkant av den siste tidens tragiske hendelser, har det av privatpersoner og ulike organisasjoner, vært arrangert flere store støttemarkeringer rundt om i landet.
Bodø har ikke hatt en slik markering.
Hver eneste historie er like viktig.
Dette er historier som er viktig å snakke om. Det er viktig å vise at til tross for at de fleste saker blir henlagt på grunn av regelverket, så støtter vi, og tror på alle ofrene i slike saker.
Det er viktig at det blir større åpenhet! At kvinner og menn, jenter og gutter som opplever vold og overgrep, etter hvert kan slippe å føle at de står alene i den kampen og sorgprosessen det er å overleve et slikt traume.
Det et er avgjørende og livsviktig at det kommer en lovendring som gjør at de som utsetter et annet menneske for vold og overgrep domfelles, og det må komme et vern som gir offeret mulighet til å føle seg trygg når en tør å anmelde kriminelle handlinger.
I dag kan man frikjennes for voldtekt, men likevel dømmes til å betale noe jeg kaller et «lite gebyr». Dette fordi det ansees å være en viss sannsynlighet for at ugjerningen er utført. Jeg tror dette er en fattig trøst for de som mottar dette «gebyret «etter å ha overlevd vold og overgrep.
Jeg har selv erfart å være rettsløs etter en slik hendelse.
Her spør jeg igjen; «Hvor er Bodøfolket?»
I etterkant av nok en frifinnelse i en voldtektssak, denne gang i Bergen, er det satt i gang et fantastisk engasjement for å støtte ofrene. Ofrene som i denne saken ikke ble hørt, trodd eller tatt på alvor etter å ha blitt utsatt for gruppevoldtekt.
Det ble arrangert støttemarkeringer i Bergen, Trondheim, Oslo, Stavanger og Tromsø. Det planlegges også arrangementer i Skien. Støttemarkeringene som skjer rundt om i landet er på initiativ av ulike organisasjoner, og av privatpersoner.
Jeg vet at Amnesty Norge er behjelpelig dersom man ønsker å arrangere en støttemarkering på sitt hjemsted.
Jeg kunne selvsagt satt i gang et arrangement og en støttemarkering som dette på egen hånd, men for å være helt ærlig er jeg faktisk for feig. Feig og redd for å arrangere en så viktig støttemarkering. Jeg er redd for at når dagen for markeringen kommer, skal stå der å tenke: «Hvor er dere?»
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Hvor er dere?
11
0
15.04.2024
Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ukultur, også i vår kulturhovedstad!
I etterkant av markeringen 8. mars som er FNs internasjonale kvinnedag, skrev daglig leder Wanja J. Sæther ved Krisesenteret i Salten, et debattinnlegg i Avisa Nordland som het; «8. mars: Hvor var dere?»
Her takket hun alle som hadde møtt opp på et godt gjennomført arrangement i Stormen.
Arrangementet inneholdt gode appeller i forkant av 8. mars-toget. Hovedparolene i år omhandlet kvinner og barn som lever i krigsområder, kvinnehelse, og paroler som omhandlet behovet for ny og bedre samtykkelov og bedre vern for kvinner som opplever vold og overgrep.
Hun etterlyste alt fra politikere til alle yrkesgrupper som hver dag ser hvor sårbare kvinner og unge jenter er på veldig mange områder i livet.
Jeg hadde samme tanke; «Hvor er dere?»
Året 2024 har hatt en forferdelig start i forhold til den manglende tryggheten mange kvinner lever med hver dag. Vi har gang på gang fått........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
