Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Påskefortellingen er med på å gi en grunnleggende forståelse av hvem vi er som mennesker og hva vårt liv dypest sett handler om – om kjærlighet og svik, om synd og tilgivelse, om liv og død. Fra Jesu kom ridende inn i Jerusalem på et esel, via nattverdsmåltidet, Golgata og korsfestelsen, til oppstandelsen tredje dag. Vi kan alle identifisere oss med noen av de vi hører om i fortellingen, og hvordan de oppdager nye sider ved seg selv ettersom handlingen skrider frem.
Det er vanskelig å vite hvem man er i dag også. Det er hardt å være mann, men det er ikke enkelt å være kvinne heller. Legger man til å være ung, fra en annen kultur eller med andre erfaringer, på godt og vondt, er det ikke lett å finne seg selv.
I historien om den barmhjertige samaritanen sier Jesus at «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.»
Med det mener han ikke at man skal snakke sin neste ned, være kritisk til kropp, egenskaper, klær, karriere og så videre, selvkritiske som vi gjerne er i dag. Nei, han vil at du skal elske deg selv høyt, og din neste like så.
Vi stiller så mange krav til oss selv som vi ikke klarer å leve opp til, og gjennom å være kritiske til oss selv blir vi kritiske til vår neste. Holdt sammen med misunnelse og jantelov så senkes toleransegrensene, både for oss selv og for andre. Det gir oss en samfunnsutvikling vi ikke vil ha.
Gjennom Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport kan vi lese svart på hvitt hvordan den samiske identiteten på grusomste vis har blitt forsøkt undertrykt i mer enn hundre år. Flere generasjoner har i skam forsøkt å skjule sine røtter i frykt for represalier i fornorskningens navn. Heldigvis finner fler og fler både sine røtter og sin stolthet tilbake.
Pridebevegelsen har gledelig nok funnet mot til å heller være stolte enn å føle skam. Det har kostet mye, og har fortsatt sin pris, men hvor mye enklere er det ikke å elske sin neste når man kan føle seg trygg som seg selv.
For å komme i posisjon til å elske oss selv må vi gi oss selv sjansen til å bli kjent med hvem vi er. Vi må få støtte og mot til å ta steget ut av den skyggen vi er blitt satt i eller har gjemt oss selv i, og stå frem som den vi er. Og vi er forskjellige; vi kommer fra forskjellige hjem, noen av oss identifiserer oss som LHBTQ, noen er kristne, jøder eller muslimer, noen kommer fra en annen kultur, andre har ulike funksjonsutfordringer, vi har forskjellig alder, noen har kanskje nylig oppdaget at de har samiske røtter og noen liker trekkspillmusikk. Vi er forskjellige, og det skal vi være glade for.
I Den norske kirke i Sør-Hålogaland / Nordland er vi rundt 500 ansatte. Ikke to av oss er like. Vi er akkurat like forskjellige som i samfunnet ellers. Det betyr at vi hver eneste dag får satt våre toleransegrenser på prøve og må forholde oss til andres vaner, skikker, meninger osv. – og vi MÅ tåle det. Ja vi skal faktisk være glade for det. Ulikhet beriker oss, utfordrer oss og lærer oss om det samfunnet vi lever i.
Er du trygg på hvem du selv er og stolt av det, er sjansen større for at du ser det gode i dem du møter. Er du stolt av deg selv ønsker du å se det gode i andre. Ser du det gode i dem du møter, i stedet for å være mistenksom og på vakt, tør du å være den barmhjertige samaritan når det behøves.
Denne påsken har vi mye å tenke på; krig og ekstrem nød i Sudan, Gaza, Armenia-Aserbajdsjan og Ukraina med fler, maktmisbruk og utrygghet. Da blir det viktigste med påskebudskapet å formidle håpet om at det med tiden er mulig for noe nytt å vokse frem fra alt det vonde.
Vi er bare mennesker, med våre feil og mangler, men vi har et ansvar for å ivareta håpet. Det ivaretar vi best når vi er trygge nok i oss selv til å være stolte av hvem vi er. Da får vi overskudd til å gi en hjelpende hånd til de som trenger det.
Nå er vi i påskeuka og en rekke av kirkas høytidsdager ligger foran oss – dager med store kontraster. Sorg og glede, ensomhet og fellesskap – svik, oppgjør og forsoning. Påska rommer fortellinger om at lyset kan treffe de mørkeste krokene og de vondeste sårene, og alt kan endres.
Du finner påskegudstjenester i alle kirker – god påske og velkommen til ei kirke nær deg!
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Vær stolt av kem du e!
18
0
27.03.2024
Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Påskefortellingen er med på å gi en grunnleggende forståelse av hvem vi er som mennesker og hva vårt liv dypest sett handler om – om kjærlighet og svik, om synd og tilgivelse, om liv og død. Fra Jesu kom ridende inn i Jerusalem på et esel, via nattverdsmåltidet, Golgata og korsfestelsen, til oppstandelsen tredje dag. Vi kan alle identifisere oss med noen av de vi hører om i fortellingen, og hvordan de oppdager nye sider ved seg selv ettersom handlingen skrider frem.
Det er vanskelig å vite hvem man er i dag også. Det er hardt å være mann, men det er ikke enkelt å være kvinne heller. Legger man til å være ung, fra en annen kultur eller med andre erfaringer, på godt og vondt, er det ikke lett å finne seg selv.
I historien om den barmhjertige samaritanen sier Jesus at «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.»
Med det mener han ikke at man skal snakke sin neste ned, være kritisk........
© Avisa Nordland
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Rachel Marsden
Donald Low
Bradley Blankenship
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
Abbas Juma
Michael Kwet
