Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De voksne har brukt penger, og nok en gang er det barna som skal betale. Bodø kommune har sløst, og skoler og barnehager må ofres. Blant barnehagene som står i fare, er nok en gang Bjerkenga miljøbarnehage en av dem. I en bydel med 12 barnehager, skal det da kun være én kommunal barnehage. Og de over 40 barna i Bjerkenga miljøbarnehage må søke seg inn i disse gjenværende barnehagene. Trygge rammer skal rives bort, gode vennskap avsluttes og kjærlige relasjoner til det faste personalet forsvinner, i det barna sendes i ulike retninger. Men hvor sendes de egentlig?

Ønsker man at barnet skal gå i en kommunal barnehage, er Rønvik barnehage det eneste alternativet. Men denne barnehagen ligger i en annen skolekrets enn Saltvern skolekrets, som de fleste barna i Bjerkenga tilhører i dag. For de eldste barnehagebarna innebærer dette at de siste årene som barnehagebarn, årene som brukes på å knytte enda tettere bånd med sine gode venner før skolestart, i stedet må brukes på å finne seg til rette ett nytt sted. Når året er over, skal nok en gang trygge rammer rives bort, gode vennskap avsluttes og nyoppståtte relasjoner til personal forsvinne, i det barna skal videre for å bli skolebarn i sin egen skolekrets.

I barnehage- og skolebehovsplanen til Bodø kommune hevdes det at Bodø har altfor mange barnehager og at fødselstallene synker, men likevel viser en oversikt over ledige barnehageplasser på kommunens egen hjemmeside noe helt annet. Det finnes nemlig ingen ledige barnehageplasser i Rønvik for de minste barna under 3år, og kun ett fåtall barnehager med ledig plass for barn over 3år. For de av oss med barn på både småbarns- og storbarnsavdeling, er nærmeste barnehage på Skaug, dersom man ønsker å ha barna i samme barnehage.

Bodø kommune mener at dette kan løses for barna i Rønvik ved å ta i bruk ekstra areal i barnehagene som ikke legges ned. I beregningene brukes begrepet ekvivalent. For barn over 3år beregnes 1 ekvivalent per barn, og for barn under 3år beregnes 2 ekvivalenter per barn. Ifølge beregninger i behovsplanen finnes det ledig areal til 190 slike ekvivalenter i Rønvik. Dersom Bjerkenga miljøbarnehage blir nedlagt eksisterer det kun ledig areal for 162 ekvivalenter. Av disse er 118 i private barnehager, og 44 i kommunal barnehage. Av de 44 kommunale er 17 reservert mottaksbarnehage for nyankomne flyktninger. Med de 118 ekvivalentene i private barnehager fremstår det vel som ganske ukomplisert å finne nye barnehageplasser til de over 40 barna i Bjerkenga miljøbarnehage, men er det egentlig det?

Kommunen kan ikke bestemme over arealbruken i de private barnehagene, og kommunen har heller ikke opplyst om noen avtaler med disse barnehagene om at de faktisk vil øke barnetettheten i sine barnehager. Hvordan kan ansvarlige politikere vedta gjennomføring av denne planen uten slik sikkerhet? Er det slik at de samme politikerne ikke ønsker at småbarnsfamilier skal være etablert i Rønvik? Har vi her i byen ingen politikere som er villig til å kreve at slike avtaler kommer på plass, før man eventuelt går videre?

Så jeg spør igjen, hvor skal egentlig barna våre?

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir