Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 2021 tok vi valget om å flytte fra Bergen til Bodø. Å flytte fra Bergen til en mindre by som Bodø gjøres ikke lett (spesielt for en bergenser), men nye jobber fristet og mannen ville hjem. Med på flyttelasset hadde vi med oss to barn. En er fortsatt i barnehage, mens den andre er så heldig å ha fått begynt på Hunstad barneskole.

Vi så på flere områder i byen, men vi valgte å bosette oss på Hunstad. Nærheten til besteforeldre var en grunn, men skolen og skoleveien var den viktigste. Trygg skolevei gjennom et boligfelt, ingen krysninger av gate. Det gjorde at vi kunne la storesøster få gå alene til skolen allerede i 1. klasse! Og på den lille strekningen på 500 meter kan hun slå følge med ikke bare ikke bare 1, men 5 klassekamerater! Snakker vi generasjonsskifte i gaten eller?

Vilkårlig ofring av barn og bydeler på økonomiens alter

Men Ida Gudding, Odd Emil og resten av posisjonspolitikerne vil det annerledes. Kommunen har ikke penger, en skole må ofres.

For vi må jo skjønne – det er sånn vi får bedre kvalitet på skolene?

Flere barn samlet, gir flere lærere og bedre skoler. Pengene må flyttes, skal kommunen ha råd til kvalitet på skolene må et bygg ryke. En bydel må ofres.

Østbyen var i kamp lenge, før tauet ble lagt rundt halsen til Alstad. Som troll i eske dro politikerne opp også Hunstad barneskole og satte med det to bydeler mot hverandre. To bydeler som attpåtil deler fotballag.

For en må ofres.

Og jeg som trodde Venstre gikk til valg på å trappe ned skolekutt ...

En kommune som ofrer barn og deres hverdag er ikke lenger et sted man vil bo.

Hastverk med enorme konsekvenser

Skolen vår er ikke bare en skole. Det er et samlingspunkt, hvor barna får være med vennene sine. De leker på lekeplassen, spiller fotball på fotballbanen og aker i bakkene på vinteren. Det feires bursdager i gymsalen i helgene, og det trenes i gymsalen på hverdagene.

Knappe to måneder har administrasjonen fått på seg til å utrede virkningene av politikernes forslag. To måneder! Og resultatet av dette hastverksarbeidet vil få enorme konsekvenser for en bydel.

Bodø er ikke lenger et bra sted å bo

Bodø kommune jobber med en målsetting om å få flere til å gå, sykle eller reise kollektivt. Vi er i dag langt unna målet. For å skape gode vaner må vi begynne tidlig. Men da trenger vi nærskoler, og ikke fjernskoler. Da trenger vi trygge skoleveier.

Min datter vil tilhøre Mørkvedbukta skole. Hun er 7 år. Lillesøsteren er 4 år. For å komme seg til Mørkvedbukta skole må veien krysses to ganger i 50-sonen, gå over en jernbane og 4-feltsriksveg og får med dette tredoblet skoleveien. På vei hjem frister kanskje Hunstadsenteret, og de forviller seg inn i kaoset i rundkjøringen og over hunstadbroen. Det er mørketid, og snøkaos. Fortauet er ikke måket, og barna må gå i veibanen.

Hadde dere latt barna deres gå i dette kaoset?

Men vi er heldige. Vi har bil, vi er to foreldre, vi har fleksitid og har muligheten til å kjøre. Det er det ikke alle som kan.

For å kjøre kommer vi til å gjøre.

Eller flytte tilbake Bergen.

For Bodø er ikke lenger en framtidsrettet by hvor det er bra å bo.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Det politiske sviket - Trine Lise Hornæs
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Det politiske sviket

5 1
19.04.2024

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 2021 tok vi valget om å flytte fra Bergen til Bodø. Å flytte fra Bergen til en mindre by som Bodø gjøres ikke lett (spesielt for en bergenser), men nye jobber fristet og mannen ville hjem. Med på flyttelasset hadde vi med oss to barn. En er fortsatt i barnehage, mens den andre er så heldig å ha fått begynt på Hunstad barneskole.

Vi så på flere områder i byen, men vi valgte å bosette oss på Hunstad. Nærheten til besteforeldre var en grunn, men skolen og skoleveien var den viktigste. Trygg skolevei gjennom et boligfelt, ingen krysninger av gate. Det gjorde at vi kunne la storesøster få gå alene til skolen allerede i 1. klasse! Og på den lille strekningen på 500 meter kan hun slå følge med ikke bare ikke bare 1,........

© Avisa Nordland


Get it on Google Play