Statsråd Emilie Enger Mehl og Justis- og beredskapdepartementets forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven er nå ute på høring. Det er nesten ikke grenser for hvilke utvidede fullmakter regjeringen vil gi seg selv når det gjelder den sivile arbeidskraftberedskapen.

Vi vet fra pandemien at det allerede er gode muligheter for å iverksette inngripende tiltak uten parlamentarisk godkjenning. Oppildnet av dette og av krigen i Ukraina, foreslås det nå utvidelse av fullmaktene som fins i nåværende lovgivning.

Tidsånden på Stortinget tilsier at dette kan gli gjennom, for vi har ikke glemt at Ap og Høyre i vinter sørget for bestemmelser som lar byråkratiet gjennomføre inngripende tiltak i en smittespredningssituasjon.

Nå handler det om krig eller annen sikkerhetspolitisk krise. Regjeringen vil ha mulighet til å pålegge arbeidstakere å «utføre andre arbeidsoppgaver, være ved andre arbeids- eller tjenestesteder og arbeide etter andre betingelser enn det som i utgangspunktet følger av ansettelses- eller tjenesteforholdet». De vil også ha mulighet til å suspendere streikeretten, endre arbeidstid og andre arbeidsvilkår, inndra ferie og permisjoner og pålegge arbeidsplikt til alle mellom 18 og 72 år.

Den alltid påpasselige jusprofessor Hans Petter Graver skriver i et innlegg i Aftenposten at det nye forslaget «i betydelig grad vil svekke den parlamentariske og rettslige kontrollen med regjeringens bruk av beredskapsfullmaktene». Dette er alarmerende.

Slik forslaget er anrettet, er det opp til regjeringen selv å vurdere om alvoret er stort nok til at de kan ty til en slik fullmakt. Forholdet til Stortinget er bare regulert av en meldeplikt.

De som støtter forslaget vil si, som de også sa i debatten om smittevernlovgivningen, at Stortinget til enhver tid kan fremme mistillit og stemme regjeringen ut av kontorene.

Likevel er det umulig å holde seg med en lovgivning som setter dette på spissen på en slik måte. Det er ikke sånn parlamentarismen skal fungere. Ikke minst gjelder dette når det handler om grunnleggende sivile rettigheter som om, hvor og hvordan folk vil arbeide. Med gru husker vi pandemiens første dager med hytteforbud og utreiseforbud for helsepersonell.

Det vi trenger nå er tydeligere og bedre regler for parlamentarisk kontroll, enten det handler om smittefare, krig eller andre trusler. La oss heller få et høringsforslag om dette enn enda flere høringsrunder med uprinsipielle og autoritære forslag.