Oslo tingretts dom er et knusende nederlag for Anders Behring Breivik. Dommen falt torsdag og slår fast at det strenge soningsregimet terroristen soner under ikke er brudd på hans menneskerettigheter.

Breivik soner på særskilt høyt sikkerhetsnivå og har sittet i relativ isolasjon helt siden fengslingen i 2011. Det er lengre enn noen annen i moderne norsk historie. I søksmålet har Breivik anført at isolasjonen og den strenge kommunikasjonskontrollen bryter med den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikler 3 og 8. De handler om tortur eller umenneskelig og nedverdigende straff og om respekt for privat- og familieliv, hjem og korrespondanse. Dette avfeier altså retten, som gir Regjeringsadvokaten fullt medhold i at de kompenserende tiltakene fengselet har utført er tilstrekkelig for å tilfredsstille menneskerettighetene hans.

Breiviks advokat varslet umiddelbart en anke. Dette er viktig for flere enn terroristen.

Terroren 22. juli 2011 er et nasjonalt traume. De 77 drepte etterlot seg tusenvis av venner og familie, hundrevis av overlevende lever med livsvarige sår. Hver gang Breivik er i retten forteller mange av dem at de opplever dette som retraumatiserende, det er ubehagelig å bli minnet om terroristen og de uhyrlige ugjerningene han er ansvarlig for. Anken vil antakelig medføre en full ny behandling av saken, med den medieomtale og belastning det er for de mange berørte. Likevel er det bra at saken ankes og behandles grundig av rettssystemet.

Vi er stolte av å ha en liberal rettsstat med likhet for loven. Den gir terrorister bak de mest uhyrlige forbrytelser de samme rettighetene som alle andre. Breivik har rett til å prøve sin sak, enten det gjelder begjæring og prøveløslatelse, med i overskuelig framtid forutsigbare avslag, eller vilkårene for hans soning.

Denne saken er prinsipielt viktig. Da Høyesterett forrige gang avviste denne problemstillingen ved Breiviks søksmål i 2017, skrev retten likevel at det var krevende å forvare mangeårig isolasjon opp mot menneskerettighetene. Nå har det gått over dobbelt så lang tid. Breiviks sak danner rettspraksis på et snevert område. Det er derfor en fordel om dette viktige spørsmålet blir behandlet av høyere rettsinstanser også denne gang. Saken vil skape presedens og slik få konsekvenser for andre fanger enn Breivik. Vi må tåle denne saken, den er viktig.