80 mennesker er drept i terrorhandlinger i Norge siden 2011. Angrepene mot Utøya og Regjeringskvartalet i 2011 krevde flest menneskeliv. I 2019 ble 17 år gamle Johanne Zhangija Ihle-Hansen drept av sin stebror angivelig fordi hun var adoptert fra Kina (saken ligger nå an til å bli gjenopptatt) og i 2022 mistet to personer livet i angrepet mot London Pub og Pride-feiringen i Oslo.

Rettssaken etter sistnevnte handlinger starter i Oslo tingrett tirsdag i neste uke. Timingen for at Ekstremismekommisjonen fredag leverte sin meget fyldige og svært grundige rapport til regjeringen, er derfor god. Kommisjonen går inn i alle disse hendelsene og den går også inn i en rekke andre saker der det har vært spørsmål om hatvold eller terrorisme. For eksempel det alvorlige attentatet mot en moské i Oslo i 1985 og Kongsbergsaken fra 2021, der fem mennesker mistet livet.

Det er disse gjennomgangene, sammen med begrepsbruken og kartleggingen av hvilket apparat vi har til å beskytte oss mot slike overgrep, som gjør rapporten så god. Kommisjonen kommer med en rekke anbefalinger, som i første rekke handler om holdningsarbeid, mer samhandling, mer forskning og bedre kunnskap i befolkningen om ekstremisme og radikalisering.

Kommisjonen er veldig bevisst på dilemmaene rundt vår grunnlovsfestede rett til privatliv og ytringsfrihet opp mot tiltak for å styrke nasjonens motstandskraft mot handlinger som kan påføre oss så mye lidelse. Derfor tar den også utgangspunkt i en annen grunnlovsbestemmelse, paragraf 93. Det følger av den at myndighetene skal beskytte den enkelte mot at andre tar deres liv. Det er viktig at vi tar en grundig diskusjon om hvordan vi håndterer at grunnelggende rettigheter kan kollidere. Og det er viktig at staten ikke settes i en posisjon der de misbruker et begrep som «ekstremisme» for å sette folk ut av spill. Her har faktisk kommisjonen fått med seg Alexej Navalnyjs skjebne i Russland.

Et foreslått tiltak, som neppe koster penger, er at kommisjonen ønsker at Justis- og beredskapsdepartementet tydeliggjør ansvarsfordelingene mellom det ordinære politiet og PST når det gjelder saker som omhandler voldelig ekstremisme. Dessverre har det vært tilfeller der informasjonsflyten har vært for dårlig og oppgavefordelingen fraværende når det ene eller andre politiet fanger opp personer med en modus som kan tyde på at de kan begå politisert vold. Det får vi kanskje høre mer om allerede i neste uke.