En rekke tiltak er i årenes løp gjennomført, både for å forebygge og bekjempe voldtekter. Skjerpet lovgivning på en rekke punkter er blant tiltakene, men dette ser ut til å ha hatt begrenset effekt. Voldtektsutvalget, som leverte sin utredning til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) på fredag, konstaterer kort og godt at her har ikke Norge fått det til. Det er et rettssikkerhetsmessig, og dermed også et menneskerettslig problem. Og det er en tydelig og alvorlig slakt av en feilslått politikk. Kritikken virker rettmessig.

Utvalget, som var ledet av kommuneoverlege i Sandefjord, Ole Henrik Augestad, savner konsekvens, stabilitet og tydelig retning i de tiltakene den til enhver tid sittende regjering har gjennomført. Med andre ord har voldtekter og annen seksualisert vold vært behandlet som ren utspillspolitikk. Det blir det ikke trygghet av på lang sikt. Resultatet er også at antall voldtekter ikke er gått ned. Resultatet er det motsatte, skal vi tro utvalget.

I tillegg til manglende forebyggende tiltak, pekes det også på store geografiske variasjoner når det gjelder støtte til voldtektsofre og måten anmeldelser følges opp på. Forslaget om å opprette en egen voldtektsseksjon ved Kripos, er derfor riktig. Dette er et stort, samfunnsmessig problem, der det er åpenbart at det trengs spesialister for å kunne gi disse sakene forsvarlig behandling. Det fortjener de fornærmede, men det fortjener også de som er mistenkt i slike saker.

Viktigere er kanskje forslaget om å opprette et tverrfaglig, statlig organ som skal samordne arbeidet mot voldtekt, vold og overgrep på tvers av alle sektorer. Dette vil også kunne bidra til en mer enhetlig og kompetansestyrt politikk på dette området.

Det var en ydmyk statsråd som mottok utvalgets rapport. Hun har fått mange gode forslag å gå videre med. Hun har også fått mye å ta opp med sine kolleger i andre departement, for rapporten avdekker også sprikende og tildels manglende oppfølgingstilbud for dem som har vært utsatt for overgrep. Særlig mangler det et fast, stabilt tilbud til barn.

Regjeringen arbeider allerede med å få en samtykkebestemmelse inn i loven. Utvalget har ikke dette med i sine anbefalinger, men problematiserer begrepet og mener det må tydeliggjøres overfor både befolkning og fagorganer. Et forslag har vært på høring, men innspillene fra Voldtektsutvalget kan tyde på at det her trengs en tydeliggjøring. Emilie Enger Mehl innrømmer at dette er et vanskelig arbeid, men nå har myndighetene iallfall fått enda en veileder til dette arbeidet.