Arbeidsgiverforeningen Norsk Industri har hatt et stritt år. Viderverdighetene rundt eks-statsministerens mann, som satt på kontoret og handlet aksjer, burde jo toppet det hele. Men så kom E24s nyhet om at organisasjonen har holdt seg med jakthytte og jaktterreng på Hardangervidda for å pleie gode kontakter. Fraktmetoden til hytta har stort sett vært sjøfly.

Det er ikke snakk om noe jaktslott, men en relativt enkel hytte. Alt annet rundt saken er derimot ikke enkelt. Det er gått med 1,1 millioner kroner i leieutgifter og enda mer er brukt på frakt med sjøfly og bil. Leieforholdet har ikke først og fremst vært et velferdstilbud til de ansatte, men for å pleie kontakter. Ledelsen har også benyttet seg av tilbudet privat.

Norsk Industri er en stor og mektig organisasjon, som selvsagt har råd til dette. Problemet er at hele prosjektet bærer preg av holdninger fra forrige århundres forretningskultur, der gaver og reiser fløt mellom forbindelser som burde hatt en armlengdes avstand.

Dette er en kultur det er ryddet opp i på mange nivåer, så det må være veldig skuffende for alle medlemsbedriftene å se at toppene i organisasjonen har tillatt seg å videreføre det som nå trygt kan kalles en ukultur.

Derfor var det viktig at styreleder Ståle Kyllingstad var så tydelig da han ble klar over leieforholdet. Han ba kort og godt om at det ble avviklet så fort som mulig. NHO-sjef Ole Erik Almlid har også vært ekstremt klar på at dette er langt utenfor det akseptable. Han har selvsagt også vårens lønnsoppgjør i bakhodet. Det kan fort ende med at NHO starter med en strafferunde når det er avslørt at en hovedaktør i frontfagforhandlingene holder seg med sjøfly og jaktterreng.

Stein Lier-Hansen har hatt ansvaret for Norsk Industri i en årrekke, men han trakk seg før jul. Vi vet ikke om hyttesaken lå bak, men avgangen gir iallfall anledning til en opprydning både på kontorene i Oslo og på Hardangervidda.

Det er et sunnhetstrekk at slike forhold kommer til overflaten og blir avdekket. At Norsk Industri beklager, er også bra. De legger seg likevel ikke helt flate, for vi får foreløpig ikke vite hvem som har vært invitert til opplevelser på Hardangervidda. Den slags tildekking bekrefter at de har drevet en virksomhet det ikke lenger er kultur for å akseptere uten videre.

Skattemyndighetene er i ferd med å gå inn i saken, men her har også allmennheten interesser. Vårt forslag er derfor at hytteboka legges ut til allment innsyn.