Sylvi Listhaug og Guri Melby har den siste tida snakket om krigsfare på en måte som har fått Jonas Gahr Støre til å karakterisere uttalelsene som uansvarlige. Vi er enige med statsministeren i at sterke ord som antyder at det når som helst kan bryte ut krig i Norge er både unødvendige og egnet til å skremme. Men i en tenkt situasjon der partilederne fra Frp og Venstre var mer moderate i ordbruken, uttrykker de en bekymring vi deler: Vi er i en mer usikker sikkerhetspolitisk situasjon enn på svært mange år. Dette er selvfølgelig også bakgrunnen for at det nå er tverrpolitisk enighet om en storstilt opprusning av Forsvaret, en styrking av Nato-samarbeidet og at sikkerhetspolitiske spørsmål står høyt på den politiske dagsorden langs hele den partipolitiske skalaen.

De hemmelige tjenestene presenterte mandag sin årlige trusselvurdering. Den viser at vi står i et stadig mer komplekst trusselbilde, der ny teknologi gjør mulighetene for påvirkning og overvåkning stadig større. I år skal flere land holde valg enn noen gang tidligere. Kunstig intelligens gjør falske nyheter mer troverdige og kan aksellerere en utvikling der denne typen angrep mot demokratier blir enda farligere enn før.

– Kunstig intelligens gjør fabrikkerte nyheter stadig mer troverdige. Kombinert med at desinformasjon kan spres på en helt annen skala enn tidligere, utfordres grunnmuren i demokratiske styresett, skriver Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Dette setter nye krav til både myndighetenes respons, men også til årvåkenhet hos den enkelte borger.

Kineserne kommer for fullt som etteretningstrussel i norske farvann, og Kina utgjør sammen med Russland den største aktøren på feltet.

– Vi venter at trusselen vil tilta i løpet av de nærmeste årene. Det skyldes særlig det forverrede forholdet mellom Kina og Vesten, Kinas ønske om økt kontroll over forsyningskjeder og posisjonering i Arktis, skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i den ugraderte trusselvurderingen for 2024.

Samtidig gjør krigen i Ukraina at Russlands etteretning i Europa er styrket, Norges grense mot Russland og vår aktivitet i Nordområdene gjør oss til et viktig mål for russisk etteretning.

Krigen i Gaza påvirker også trusselbildet her hjemme. Både PST og E-tjenesten peker på at det voldsomme engasjementet rundt krigen kan gi grobunn for økt ekstremisme og terror. Mens Israel fortsetter å insistere på at de skal bombe bort trusselen fra Hamas, øker altså risikoen for at krigen kan føre til terror.

Det er grunn til å advare mot lettvint partipolitisk posisjonering i en krevende situasjon, vi håper på bredt politisk samarbeid framover. Som sjef Nils Andreas Stensønes for E-tjenesten skriver i forordet til trusselvurderingen Fokus 2024:

– Vi står i dag overfor en farligere sikkerhetspolitisk situasjon enn for et år siden. Utviklingen framover er usikker.