Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) valgte tilsynelatende trygt og solid da han fortsatte flytteprosessen mellom regjeringstaburettene. Det er ikke så rart, for fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er regjeringsmedlem nummer 30 i Støres to og et halvt år gamle kabinett. Ikke nok med det: bare 6 av de 30 sitter i den samme stolen de fikk i oktober 2021. Blant Ap-statsrådene er det bare Støre selv og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård som verken har forlatt regjeringen eller byttet departement. Det er ikke tid for eksperimenter.

Statsrådsskifter er altså blitt en hverdagslig sak. Fredagens ordinære statsråd var på toppen av det hele lagt til statsministerens kontor, på grunn av kongens sykmelding og kronprinsregentens reisevirksomhet. Skulle vi få nye statsråder som ikke ble presentert på Slottsbakken? Nei, det ble for drøyt. Vi snakker tross alt om kongens og dronningens menn. Dermed ble det en ekstraordinær runde fredag ettermiddag, da kronprinsregenten var hjemme igjen.

Selv om endringene framstår som trygge, er det ikke lenge planlagte rokeringer vi er vitne til. Det er kriseløsninger etter Ingvild Kjerkols ufrivillige avgang. Frivillige avganger er det for øvrig smått med i dette kollegiet.

Det er åpenbart at Ap-nestleder Jan Christian Vestre er plassert i helse- og omsorgsdepartementet. Sjefen ga ham ikke noe valg denne gangen. Han skal ha fått tilbudet tidligere, men avslått. Vestre er utpekt som en av neste generasjons politiske ledere og må skaffe seg erfaring fra flere sektorer. Siden den andre nestlederen Tonje Brenna nettopp har skiftet departement, var det ingen andre kandidater i Støres hode.

Vestre har minimal erfaring med den nye sektoren han skal hanskes med. Livet som helseminister er livet som utskjelt, som Ingvild Kjerkol har sagt. Vil Vestres overstrømmende entusiasme klare møtet med eldrebølgen, fastlegeutfordringer, sinte sykepleiere, omdiskuterte sykehusutbygginger, kontroversiell sykehusstruktur og akademikere som mislikte Kjerkols plagiatoppgave?

Entusiasme var heller ikke nok i hans forrige stilling. Cecilie Myrseth tar over som næringsminister og møter et frustrert næringsliv, som klager på uforutsigbarhet, skattetrykk, byråkrati og Sp’s reverseringer.

Noe av det samme treffer fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss. Hun har gode skussmål med på veien i møtet med noen av landets største og viktigste næringer, men heller ikke her hjelper det å vise til hva hun har klart tidligere.