Dagens lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) trådte i kraft i 2003. På det tidspunktet hadde bare halvparten av landets befolkning bredbåndtilgang, smarttelefoner fantes ikke. Det gjorde ikke Facebook heller. Datainnsamling og store datsentre eksisterte ikke og EUs personverndirektiv GDPR var ikke funnet opp. Det var riktig gamle dager.

Derfor er det på tide med ny lovgivning, selvfølgelig er det det. Fredag la digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) fram forslag til ny ekomlov. Forslaget inneholder nødvendige tilpasninger til EU-lovgivning og viktige oppdateringer og forbedringer, men det er en rekke detaljer som må diskuteres.

Norge er blitt en fullstendig digitalisert nasjon, der enormt mye kommunikasjon foregår digitalt. Det gjelder ikke minst i kontakten mellom myndigheter og borgere, men også når det gjelder banktransaksjoner, kjøp av bolig eller bil og en rekke andre dagligdagse anliggender. Derfor er det viktig med god forbrukerbeskyttelse og det er sentralt at nasjonen beskytter seg mot digitale angrep utenfra. Lovgivningen på dette området handler derfor om helt vitale interesser. Samtidig må ikke mørkemannstanker få dominere så sterkt at inngrepene mot personlig frihet og normal virksomhet i næringslivet blir vanskelig.

Oppmerksomheten rundt personvern er blitt mye høyere, både på grunn av GDPR og av at folk er blitt mer rutinerte digitalbrukere. Dette gjenspeiles også i proposisjonen. Likevel er det blitt nærmest et munnhell at GDPR setter stopper for selv den mest naturlige kommunikasjon. På grunn av strenge sanksjonsregler er det oppstått en tilbakeholdenhet rundt bruk av data, som er bikket for langt den andre veien. Det kan svekke den offentlige samtalen og den åpenheten tillitssamfunnet bygger på.

Mange påberoper seg allerede personvern knyttet til forhold det alltid har vært åpenhet om, for eksempel i rettspleien. Selv om det i GDPR er unntak for journalistikk, er det ingen tvil om at reguleringen også brukes for å vanskeliggjøre innsyn offentligheten har rett til å få.

Det er viktig å ha bevissthet rundt dette i den videre diskusjonen, men først og fremst er forslaget viktig og riktig når det gjelder vår felles tilgang på digitale tjenester. Det er viktig for forbrukerrettigheter og det fastslår teknologinøytralitet og at digitale kommunikasjonskanaler er blitt en del av dagens samferdsel.