Svein Gjedrem er tidligere sentralbanksjef, men først og fremst har han vært en av våre fremste superbyråkrater. Det må ha gjort personlig vondt i forvaltningshjertet hans da han begynte å se på hvordan NSM, eller «dette direktoratet», som han sa, er forvaltet de siste åra.

Fredag la han som leder av en ekspertgruppe fram rapporten om alt som har med låneavtalene mellom NSM og Norwegian Property å gjøre. De ulovlige låneavtalene, må vi legge til, for utvalget har ikke funnet noe som helst som skulle tyde på at de var lovlige.

Gjedrem er nøktern og korrekt, men kombinerer dette med tydelighet. Det så vi også fredag, da han gikk fra studio til studio for å repetere sin og utvalgets kritikk av NSMs virksomhet. Han så nærmest lettet ut av å kunne få ut alt han hadde funnet. De ulovlige låneavtalene er åpenbart en del av en uansvarlig forvaltningskultur over tid.

Det er gjort funn som tyder på strukturell svakhet. Særlig etter 2019, da NSM i sin helhet ble underlagt Justisdepartementet, har det vært mangelfull oppfølging av både økonomi og andre rutiner i både departement og direktorat. Flytteplaner, kombinert med en stor opptrapping av virksomheten, har gjort hele bildet svært uoversiktlig. NSM kritiseres særlig for å stadig lansere nye satsinger, i strid med forvaltningspraksis om at disse legges til budsjettprosessene, én gang i året. Dette «inviterer til sløsing og gir lavere produktivitet», konstaterer utvalget i drepende klartekst. I det hele tatt forsterker rapporten bildet av NSM som en vedvarende, forvaltningsmessig skandale.

Justis- og beredskapsdepartementet får mye kritikk for oppfølgingen av NSM etter 2019. Utvalget foreslår at det iverksettes en ekstern gjennomgang av NSM. Det bør ingen av partene sette seg imot.

Helt siden saken sprakk i fjor, har det vært stilt spørsmål om statsråd Emilie Enger Mehl (Sp) har håndtert dette godt nok. Stortinget kommer helt sikkert til å svare ja til hennes tilbud om å komme og redegjøre for situasjonen etter at hun nå har fått rapporten. Samtidig er det foreløpig ikke noe som tyder på at hun ikke har oppfylt informasjonsplikten overfor Stortinget. Det ser også ut til at departementet har reagert raskt og tydelig når ulovlighetene ble avdekket. Statsråden kan i tillegg dekke seg bak at mye av kritikken handler om forhold som skjedde før den nåværende regjeringen kom til makta.

Hun har likevel det politiske ansvaret form den manglende oppfølgingen fra departementet. Det kan bli ganske plagsomt for henne utover våren.