Det er over 20 år siden Norge første gang fikk kritikk i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for en praksis som gjør det mulig å dømme en person til å betale erstatning når vedkommende er frifunnet for straff i samme sak. Denne muligheten eksisterer fortsatt i straffeprosessloven og domstolene benytter seg av den. Seinest skjedde det i den mye omtalte gruppevoldtektssaken i Bergen, der lagmannsretten påla to av de frifunne å betale erstatning til fornærmede.

Dette kan framstå som ulogisk, men bakgrunnen er at beviskravet er mye strengere i straffesaker enn i sivile saker. Så er det altså mulig i Norge å slå det strafferettslige sammen med det sivilrettslige slik at samme domstol kan komme med tilsynelatende forskjellige avgjørelser i samme sak. Det må det bli slutt på.

Arvid Sjødin, som forsvarte fetteren i den første straffesaken etter drapet på Birgitte Tengs i 1995, har i årevis gått ut mot den norske praksisen. Fetteren ble frifunnet i lagmannsretten, men pålagt å betale drapsofferets foreldre 100 000 kroner. EMD slo ned på dette og den norske stat ble pålagt å erstatte fetterens utgifter. Men dommen ble stående og først etter at en ny person ble tiltalt, ble fetteren endelig frifunnet. Det tok skandaleøse 25 år før dette var et faktum.

Siden EMD behandler enkeltsaker og ikke prinsipper, har ikke avgjørelsene på tidlig 2000-tall ført til endringer, selv om det har vært diskutert og utredet ved flere anledninger. Det er mange kompliserte, rettstekniske problemstillinger knyttet til dette. I tillegg til forskjellig bevisvurdering, er det forskjellige foreldelsesfrister for sivile saker og straffesaker. Mulighetene for gjenopptakelse er også forskjellige. Enkelt sagt er det også sånn at hvem som helst har rett til å gå til sivil sak mot hvem som helst, for hva som helst.

Det siste er enda et argument som taler for å skille straffesaken fra de sivile kravene. Justisdepartementet har liggende et forslag om dette. I forslaget ligger også en garantiordning som skal sikre fornærmede en kompensasjon når det er berettiget, men forslaget er blitt liggende i mange år.

Saken i Bergen er veldig tragisk, men den har fått fram viktige rettssikkerhetsaspekter, både når det gjelder fornærmedes og tiltaltes situasjon. Og den har vist at mange sider av lovgivningen er svært problematiske og vi er på overtid når det gjelder endringer.