Forsvarssaken flyter på en voldsom medvindsbølge. Norge mener plutselig at vi kan innfri Nato's toprosentmål allerede i år. Regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret, som ble lagt fram fredag, blir også møtt med en nesten ukritisk applaus. I planen foreslår blant annet regjeringen at inntaket av vernepliktige soldater skal økes fra 9000 til 13 600. Også dette er møtt med en slags eufori.
Det er lett å forstå, for det det er ustabile tider.
Opptrappingen av verneplikten, som vil bli veldig kostbar, skal skje over tid. Samtidig er det uklart om det er flere folk som er det mest akutte behovet for Forsvaret akkurat nå. Vi må for all del unngå at dette blir en symbolsk satsing. Det kan gå på bekostning av andre viktige investeringer i arbeidet med å beskytte oss mot våre naboer i øst.
Verneplikten er forankret i Grunnloven og relativt ukontroversiell. Selv om antall vernepliktige som er kalt inn til tjeneste er dramatisk redusert de siste tiåra, er det full anledning til å endre på dette innenfor dagens bestemmelser.
Derfor er det viktig å skille det at flere innkalles til verneplikt fra det aldeles håpløse Ap-forslaget om å innkalle alle norske ungdommer til en slags samfunnstjeneste. Forslaget har ingenting å gjøre med det å «verne om sitt fedreland», som det heter i Grunnloven. Verneplikten er heller ikke opprettet for å lære ungdommen disiplin, å re opp senga eller å bøte på mangel på kvalifiserte folk i helsetjenesten. Dessverre er disse to debattene nå viklet inn i hverandre.
«De som er inne til førstegangstjeneste skal ha en meningsfull tjeneste, samtidig som Forsvarets behov møtes», skriver regjeringen i stortingsmeldingen. Det handler om en tjeneste som har tillit og legitimitet både hos dem som tjenestegjør og i befolkningen for øvrig.
Når regjeringspartiet Ap får ryddet opp i forvirringen rundt de to debattene, kan de sette seg ned og vurdere om den er økning i antall rekrutter, økt kompetanse, lengre tjenestetid eller en kombinasjon, som er nødvendig. Det framstår ikke tydelig om satsingen på flere rekrutter er overensstemmende med fagmilitære råd. Forsvarsevne handler også om å ha et velfungerende sivilsamfunn, med et helsevesen og utdanningssystem som fungerer, veier og jernbanelinjer som er åpne og et sterkt sosialt apparat som kan ta seg av de som faller utenfor. Det kan føre til en kamp om kompetanse mellom Forsvaret og sivilsamfunnet.
Endringer i vernepliktsstrukturen må derfor bare skje dersom dette bidrar til å bedre den reelle forsvarsevnen.
Tjeneste trenger tillit
8
19
08.04.2024
Forsvarssaken flyter på en voldsom medvindsbølge. Norge mener plutselig at vi kan innfri Nato's toprosentmål allerede i år. Regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret, som ble lagt fram fredag, blir også møtt med en nesten ukritisk applaus. I planen foreslår blant annet regjeringen at inntaket av vernepliktige soldater skal økes fra 9000 til 13 600. Også dette er møtt med en slags eufori.
Det er lett å forstå, for det det er ustabile tider.
Opptrappingen av verneplikten, som vil bli veldig kostbar, skal skje over tid. Samtidig er det uklart om det er flere folk som er det mest akutte behovet for........
© Dagbladet
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
