De som trodde at Domstolkommisjonen først og fremst var et utvalg som så på hvor mange rettssaler vi skal ha i Norge, har ikke fått med seg hele bildet. Utredningen fra kommisjonen berørte også det som må kunne betegnes som langt viktigere, rettssikkerhetsmessige forhold. De forslagene har druknet i debatten om domstolsstruktur, en debatt som for øvrig ennå pågår.

Kommisjonen var derimot også opptatt av tiltak som kan bidra til å sikre domstolenes uavhengighet og foreslo blant annet flere grunnlovsendringer. Ikke for å flytte makt mellom statsmaktene, men for å sikre at dagens system fungerer også i vanskeligere tider. Domstolene har bare i begrenset grad vært omfattet av endringer i Grunnloven etter at første versjon ble vedtatt i 1814.

Kommisjonen mener blant annet at domstolshierarkiet må inn i Grunnloven. Verken tingrett eller lagmannsrett er nevnt i dagens lov. De ønsker også bestemmelser som sikrer dommernes og domstolenes uavhengighet av de øvrige statsmaktene. I tillegg foreslås det å grunnlovsfeste et øvre antall høyesterettsdommere og en øvre aldersgrense for disse.

Hvorfor må vi begrense antall høyesterettsdommere? Jo, fordi vi ellers kan komme i en situasjon der regjeringen uten videre utnevner en hel haug med lojale tjenere som kan utgjøre et flertall i en domstol myndighetene er misfornøyd med. Dersom myndighetene uten videre kan fastsette aldersgrensen, kan de nærmest ved et håndslag kutte den med ti år og dermed kunne erstatte en rekke dommere med egne, lojale folk. Det siste har vi sett i land som ikke så langt unna oss.

En uavhengig domstol er en kritisk del av rettsstatens struktur. Utviklingen i land som Ungarn og Polen viser hvor raskt dette kan endres hvis ikke de grunnleggende prinsippene er konstitusjonelt forankret.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité arrangerte torsdag en høring om de framsatte grunnlovsforslagene og møtte en sjeldent samstemt juriststand. Budskapet er at domstolenes uavhengighet allerede er rotfestet og at ingen vil forrykke dette, men at da bør dette også forankres i Grunnloven. Da blir uavhengigheten motstandsdyktig.

Dette bør Stortinget gjøre noe med når forslagene skal opp til votering i mai. Hvilke forslag som blir vedtatt, gjenstår å se. Men det oppsiktsvekkende vil være dersom ingenting blir vedtatt. Et slikt signal kan de nesten ikke være bekjente av å sende ut.