Det første som møter folk som går inn på Kripos' egne nettsider er en advarsel mot eposter som påstår at de har har lastet ned overgrepsmateriale. «Disse skal ikke besvares, men slettes», skriver Kripos, som på mange måter også er å regne som fornærmet i disse sakene. For de som sender epostene, som selvsagt er egnet til å skremme opp lovlydige borgere, gir seg ut for politi. De bruker politilignende logoer og et språk som umiddelbart kan oppfattes som offisielt politispråk.
Dette er en relativt enkel form for kriminalitet i kyberrommet, men slike angrep blir stadig vanligere. Her kan verken vakthold, husalarm eller omvendt voldsalarm beskytte innbyggerne. Næringslivet rammes av mer avanserte former for cyberkrim. Kostnadene ved dette er ofte i millionklassen. De strukturelle stolpene som utgjør rettsstaten Norge er en tredje utsatt gruppe.
Mandag kom den årlige rapporten om cyberkriminalitet som Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3) ved Kripos står bak. Den er også lagt ut på Kripos' hjemmeside, men noen rader under svindeladvarselen.
Leder for NC3, Olav Skard, sa under framleggelsen at cyberkriminalitet er blitt en integrert del av den organiserte kriminaliteten. Seksuallovbrudd i form av for eksempel cyberstøttede voldtekter og direkteoverførte bestillingsovergrep er en del av denne nye, svært alvorlige kriminaliteten.
Økonomisk kriminalitet, utpressing og digitalt skadeverk er blant de andre formene for cyberkrim som har prioritet hos norsk politi.
Bare i løpet av det siste året har også bruken av kunstig intelligens (KI) bidratt både til å øke cyberkriminaliteten og til å gjøre den mer sofistikert.
«Norske gutter og menn har betalt flere tusen kroner til gjerningspersoner som har utsatt dem for seksuell utpressing», rapporterer NC3. Kommuner og statlige etater blir satt ut av spill og private bedrifter må betale millioner i løsepenger til kriminelle hackere.
Mer politi i gatene er ikke måten å møte dette på. Kripos og andre myndigheter som Nasjonal sikkerhetsmyndighet må hele tida være i stand til å identifisere truslene. De må også være i stand til å drive nødvendig informasjonsutveksling mellom hverandre, med næringslivet og dessuten komme med relevant informasjon til befolkningen. Der er vi ikke alltid.
Norge er et digitalisert samfunn, men det er også et tillitssamfunn, som er helt avhengig av at trafikken flyter på de digitale motorveiene. Derfor må vi også på dette området veie sikkerhetstiltakene opp mot behovet for at folk har en god og enkelt tilgang til tjenestene der oppe i skyen.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
