Planen kom et par måneder etter tidsskjemaet etter harde dragkamper mellom Ap og Sp, først og fremst om lokal akuttberedskap og finansiering og styring av helseforetakene. Endringene regjeringen kommer er ifølge helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) de mest omfattende siden staten overtok styringen av sykehusene, og foretaksmodellen ble innført av Jens Stoltenbergs første regjering.

Testen på om planen virker, er kortere ventetider, at personellflukten fra de offentlige helsetjenestene stopper opp, og at pasienter ikke blir kasteballer mellom sykehus og kommuner. Det må helseforetakene – eller sykehusene som de heretter skal kalles – og kommunene lykkes med de neste fire åra.

At helsepolitikk kan bli en god valgkampsak for Ap og Sp neste år, skal selvfølgelig godt gjøres. Det er flere kriser som kan forverres framover. Både penger og personell vil være mangelvare i overskuelig framtid. Men regjeringen tar grep som regjeringspartienes og venstresidas velgere kan nikke til. Det er en god start, med opprøret i nord mot egen regjering i friskt minne. Den lokale akuttberedskapen skal styrkes, slik Kjerkol også signaliserte i sykehustalen i januar. Fødestuer skal heller ikke legges ned i løpet av de fire åra planen gjelder for.

At leger, sykepleiere, psykologer og fagarbeidere mener regjeringen beveger seg i riktig retning, kan borge for endring til det bedre i sykehusene og i den kommunale helsetjenesten. Også regjeringens foretrukne budsjettpartner, SV, mener retningen er bra, men vil ha et kraftigere oppgjør med markedstenkningen. Høyre, som har vært Ap's allierte i forsvaret av helseforetaksmodellen, har allerede konkludert med at planen ikke vil lykkes. Det betyr spennende veivalg når planen kommer til Stortinget.

Sp ville i utgangspunktet skrote den New Public-inspirerte foretaksmodellen. Men kompromisset med Ap på Hurdalssjøen og nå er en justering av modellen, med mindre markedstenkning og målstyring, økt demokratisk og politisk forankring. Budsjettene – revidert i første omgang og statsbudsjettet for 2025 til høsten – vil vise hvor mye mer regjeringen vil bla opp for sykehusene, kommunehelsetjenesten og samhandlingen mellom dem. Men allerede i endringen i finansiering ligger milliarder. Siden 2008 har aktivitetsvekst som følge av demografiske endringer bare blitt dekket med 80 prosent over statsbudsjettet. Resten skulle betales med effektivisering. Nå erkjenner regjeringen at det ikke er mer å hente via denne metoden uten at det rammer pasientbehandlingen. Heretter skal sykehusene få dekket 100 prosent av aktivitetsvekst. Denne endringen innebærer 500 millioner kroner mer til sykehusene per år. Innsatsstyrt finansiering (ISF) er det elementet sykehusutvalget pekte på som det mest utpregede markedselementet. Innslaget av ISF, som ifølge de argeste kritikerne har ført til prioriteringer etter «lønnsomme diagnoser» og ikke etter de største behovene, blir nå redusert til 30 prosent. Rammefinansiering skal være hovedregel.

Helseforetakene må i dag sette av penger til egenkapital for nye bygg. Dette kravet har nå i alle helseregioner gått ut over driften. Sp ville i utgangspunktet skille mellom drift og finansiering i sykehusene. Her har Ap vunnet fram. Egenkapitalkravet blir riktignok redusert fra 30 prosent til 10 prosent. Det betyr økte lån. Rentemodellen blir endret, noe som ifølge Kjerkol vil gi milliardbesparelser for sykehusene over tid. Men her kan det være rom for endringer og forbedringer i forhandlingene i Stortinget.

Pasienter som er ferdigbehandlet på sykehus, blir liggende for lenge fordi kommunene ikke har tilbud til dem. Avsløringen av tilstanden på noen helsehus i Oslo kommune i fjor var et grelt eksempel på hva som kan skje dersom pasienter blir kasteballer mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Hvis kostnaden kommer på ett nivå, mens gevinsten kommer på et annet, funker det ikke, sa Kjerkol da hun la fram helse- og samhandlingsplanen. Nå legger regjeringen ut økonomiske gulrøtter for å sikre bedre samhandling. For pasienten skal det være én helsetjeneste.

Personellmangel har vært pekt på som et hovedproblem. Regjeringen bygger på premisset i Helsepersonellkommisjonen, som er omstridt og som blant andre LO innvendte mot, om at vi må belage oss på færre helsearbeidere per pasient i åra som kommer. Det er likevel behov for å rekruttere mange flere og ikke minst beholde fagfolkene som er i tjenesten i dag. Her foreslås en lang rekke av tiltak, som fagarbeiderløft, ny oppgavedeling mellom faggrupper, nye arbeidsturnuser, mer heltid og annet, som må forhandles fram mellom partene. Tillitsreformen skal konkretiseres. Regjeringen vil at det skal bli enklere å jobbe både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. At jordmødre for eksempel kan jobbe både i sykehus og kommune, er noe som foreslås utprøvd.

Sykepleierne har lenge insistert på at man ikke kommer utenom lønnsløft for å sikre rekrutteringen. I Danmark kom regjeringen i fjor høst med en pakke på tre milliarder kroner for fire nøkkelgrupper i offentlig sektor, blant dem sykepleiere. De utvalgte gruppene skal gå opp rundt 2500 danske kroner i måneden med regjeringens forslag, varslet hun. Dette grepet kommer ikke den norske regjeringen til å ta. Lønn som rekrutteringsmiddel for helsesektoren er ikke tema i helse- og samhandlingsplanen. Det kommer det garantert til å bli seinere i år, når lønnsoppgjøret i stat og kommune starter.

QOSHE - Mindre marked – mer penger - Kirsten Karlsen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Mindre marked – mer penger

39 19
06.03.2024

Planen kom et par måneder etter tidsskjemaet etter harde dragkamper mellom Ap og Sp, først og fremst om lokal akuttberedskap og finansiering og styring av helseforetakene. Endringene regjeringen kommer er ifølge helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) de mest omfattende siden staten overtok styringen av sykehusene, og foretaksmodellen ble innført av Jens Stoltenbergs første regjering.

Testen på om planen virker, er kortere ventetider, at personellflukten fra de offentlige helsetjenestene stopper opp, og at pasienter ikke blir kasteballer mellom sykehus og kommuner. Det må helseforetakene – eller sykehusene som de heretter skal kalles – og kommunene lykkes med de neste fire åra.

At helsepolitikk kan bli en god valgkampsak for Ap og Sp neste år, skal selvfølgelig godt gjøres. Det er flere kriser som kan forverres framover. Både penger og personell vil være mangelvare i overskuelig framtid. Men regjeringen tar grep som regjeringspartienes og venstresidas velgere kan nikke til. Det er en god start, med opprøret i nord mot egen regjering i friskt minne. Den lokale akuttberedskapen skal styrkes, slik Kjerkol også signaliserte i sykehustalen i januar. Fødestuer skal heller ikke legges ned i løpet av de fire åra planen gjelder for.

At leger, sykepleiere, psykologer og fagarbeidere mener regjeringen beveger seg i riktig retning,........

© Dagbladet


Get it on Google Play